Konsernmedias manipulering

Dette innlegget ble lagt ut av Kjetil Tveit på Facebook den 05.01.25. Innlegget omtaler svært godt dette med at konsermediene alltid vrir narrativene på uredelige måter.

(de to første hovedoverskriftene samt illustrasjonsbildet er mine, mens del-overskriftene nedover er Tveits egne)

Er pressens rolle å knekke all annerledestenkning og politisk opposisjon?

Av Kjetil Tveit

Natt til lørdag 28. desember 2024 ble politibetjent Markus Botnen (25) skutt og drept under en skuddveksling på Klepp i Rogaland. Gjerningspersonen, Geir Roald Hodne (41), ble også skutt og døde av skadene. Den avdøde Hodne er siktet for drap, to drapsforsøk og grove trusler i denne fryktelige tragedien.

Når noen blir drept, kaster mediene seg over saken for å finne en måte å plassere gjerningspersonen i det identitetspolitiske hierarkiet.

Dog gjelder dette hovedsaklig de som ikke tilhører utvalgte minoritetsgrupper – de som nyter både samfunnets gunst og beskyttelse fra hatparagraf §185. At disse gruppene i mange tilfeller dominerer i statistikken, blir ignorert.

For de synkrone konsernmediene er en skytetragedie som en jackpot i politisk bingo. Her gjelder det å utnytte situasjonen og snike inn politiske budskap mens følelser og oppmerksomhet koker.

Man skal være forsiktig med å unnskylde drap med psykososiale faktorer, fordi man må uansett ta ansvar for egne handlinger, men når konsernmediene høster politiske poeng ved å snu årsakene på hodet, kreves det en aldri så liten oppvask.

BLE MOBBET

Under en julemiddag hadde Hodne ifølge Aftenbladet, fortalt til venner at han hadde blitt mobbet i barndommen, at han var ensom, og at han den siste tiden hadde følt seg forfulgt.

For noen er livet som å bære en tung koffert gjennom et uendelig landskap, fylt med minner, erfaringer, annerledeshet, genetisk sårbarhet og smerte som aldri helt slipper taket. For andre er reisen lettere, som om vinden alltid blåser i deres favør.

BYGGER SYSTEMATISK OPP FORAKT OG AVSKY MOT POLITISK OPPOSISJON

Det mangler ikke på øremerking i mediene, og jeg tar for meg følgende “merkevare” som man åpenbart vil til livs:

Antivaksere:

Under koronanarrativet, opplevde vi systematiske føljetonger i konsernmediene der man fikk influensere, gjerne godt hjulpet av propagandaapparatets kommunikasjonseksperter til agressivt å mobbe politisk opposisjon i det som ser ut til å være den nye totalitarismen.

Bare et lite eksempel var i desember 2021 da Dagbladet fikk samfunnsdebattant og forfatter Sanna Sarromaa til å skrive følgende i en kronikk:

“Bare tenk på de uvaksinerte. De er noen jævla kremidioter som hadde fortjent å stå i gapestokk på alle offentlige torg rundt omkring i landet i hele januar, påfulgt av lett, men likevel passe smertefull, juling… (…) Så istedenfor fortjent filleristing oppfordres antivaksinere bare pent og pyntelig til å vaksinere seg. Det er ingen som forteller dem det de burde høre.”

For ordens skyld er det usant at det var snakk om en “pyntelig” oppfordring. Mange uvaksinerte mistet jobben, og en jeg kjenner fikk heller ikke penger på NAV fordi hun kunne jo vaksinert seg og beholdt jobben.

Andre igjen ble nektet livsviktig transplantasjon om de ikke vaksinerte seg. Man hadde med andre ord ikke livets rett om man ikke “frivillig” lot seg eksperimentere på med ny genteknologi.

Kristne:

En norsk prepper jeg kjenner, som har et rikelig lager med mat og andre saker man trenger i en krisetid, kommer fra en kristen familie som har vært kristne i generasjoner.

Klok av skade vet han at kristenforfølgelse er regelen hver bidige gang det er sosialisme i emning. Hans kristne oldefar m. familie måtte flykte fra Bolsjevikene i Russland til Kina rundt 1917.

På 50-tallet kom sosialismen til Kina, og den kristne familien måtte flykte til Australia på grunn av forfølgelse.

Senere giftet barnebarnet seg i Norge, og nå vurderer de å få også broren hit fordi kristenforfølgelsen og det totalitære woke er enda verre i Australia enn i Norge.

I Norge opplevde vi at det sekulære vinmonopolet fikk være åpent under koronanedstengningene. Kulturmarxistene BLM fikk stå som sild i tønne under demonstrasjoner etter at George Floyd ble kvalt, mens kirkene var stengt fordi man kunne bli smittet om man gikk i kirken.

Nøyaktig det samme skjedde i demokrat-stater i USA, i Canada, Australia, Tyskland, Storbritannia og andre vestlige land. Kristne møtepunkter gav smitte, mens kulturmarxistene, spesielt i USA, fikk opptre i flokk og brenne ned hele kvartaler, for det var jo “godhet og sånt”.

Man skal ikke ha andre guder enn sosialismen, og kristne har vist seg krøkkete å forme og få til å godta alle løgnene i metanarrativet som er grunnlaget for den nye “virkeligheten”; utopiet (dystopiet).

Dissidenter:

Samfunnet legger opp til stadig mer overvåkning, teknologien er på plass og det skjer i presens langt mer enn de fleste forstår.

Senest i går var det oppslag om at IT-giganten Apple hadde gått med på å betale mer enn en milliard kroner i forlik til en gruppe som gikk til søksmål siden telefonen avlytter oss 24/7. En innrømmelse med andre ord.

Til tross for dette forsøker mediene å sykeliggjøre de som “føler” seg overvåket, og dytte dem inn i det paranoide “konspirasjonsland”. Data er den nye oljen, samt det viktigste instrumentet for den nye sosialist-fascistiske FN/WHO/WEF-styrte totalitarismen.

Empowerment:

Jeg har tidligere skrevet om empowerment som er den enkeltes evne og motivasjon til å ta styringen over sitt eget liv og sin helse. For eksempel å spise lavkarbo/keto for å bli frisk fra sin type 2-diabetes.

Empowerment er like skummelt som kristendom for dagens totalitære fascist-sosialisme fordi i kollektivismen skal man være avhengige av staten/føydalherrene (WEF). “You’ll own nothing and be happy” sa de i reklamen på WEF sine egne nettsider, men fjernet det etter reaksjoner. Å eie selv gir også empowerment.

Tar man selv styring over sin skjebne, er individet i direkte konkurranse med kollektivet som skal “ta vare på deg”. Staten eller fellesskapet er den som skal fordele ressurser og støtte individet.

HVILKEN GRUPPEIDENTITET PLASSERES HODNE I?

Hvor velger mediene å plassere gjerningspersonen Geir Roald Hodne i det identitetspolitiske hierarkiet? Hvor han havner er viktig for narrativet av politiske grunner, siden han nå er en drapsmann.

Hodne hadde bare steiner og pinner å leke med under oppveksten hadde han uttalt. Har barndommen og/eller medfødt sårbarhet gjort at noe gikk galt da han var 41 år, eller kan venstre-mediene finne årsaker som scorer politiske poeng?

Kristen:

Det holder egentlig å bare skrive at han er kristen i alle avis-artiklene siden man på forhånd har gjort det kristne til en Trump-aktig styggedom. Dette har man også sirlig gjort. Det er dog rart at man gjør motsatt, og hemmeligholder religiøs tilknytning når det er snakk om annen religion som er overrepresentert i alle voldssaker, slik som islam. Vi snakker selvsagt om sosialismens narrativ som er bygget på løgnen og forvrengningen av realiteter.

Antivakser:

I én kommentar på ét nettsted hadde Hodne skrevet ét spørsmål om en vaksine. Dette valgte Aftenbladet (Schibsted) å skrive!

Jeg, som selv bor i Rogaland, og har skrevet kritisk om mRNA-vaksinen i mange år nå har gjort en uformell undersøkelse, og har ikke funnet at Hodne har vært aktiv i noe “antivaks”-miljø.

Likevel har det vært så viktig å få med i konsernmediene at han var en “antivakser” at de har flettet det inn både her og der basert på et eneste spørsmål.

På samme måte som Dagbladet forklarte at vi (antivaksere) burde stå i gapestokk mens vi fikk en dose med tilpasset smerte, søker man i dag å knytte “antivaksine” til politidrap. You can’t make this up…

Empowerment:

Som nevnt er empowerment en trussel mot sosialismen og blir gang på gang forsøkt knyttet til konspiratorisk paranoya.

Hodne var utdannet rørlegger. En rørlegger vet typisk at det er lurt å la vannet renne lenge før man drikker det, og særlig hvis det har stått lenge i ro i rørene. Ikke før på 90-tallet ble det forbudt med bly i loddetinnet man lodder skjøtene til kobberrørene med. Både på grunn av bly, kobber og mikroorganismer er det lurt å la vannet renne til man får friskt vann fra hovedrørledningen utenfor huset.

Aftenbladet skrev:

“Han hadde sine tanker om overvåking og at det fantes giftige stoffer i drikkevannet. Han var litt original på den måten. Dersom han skulle drikke vann fra springen, lot han det renne i flere minutter før han fylte seg et glass, sier en av vennene.”

Så da vet du det. Hvis du følger de kvalifiserte rådene om å la vannet renne før du drikker det for å unngå lavdorseforgiftning over tid, er du “original”, paranoid, tror at vannet er forgiftet, redd for å bli overvåket, og er assosiert med politidrap.

Hvorfor valgte Schibsted å ta med dette avsnittet?

Det samme kan man si om overvåkning. Det er faktisk fornuftig å stritte litt imot og ha noen forhåndsregler i disse dager, fordi vi blir de facto overvåket døgnet rundt. Også dette handler om å ta grep i eget liv.

Konspirasjonsteoretiker:

Aftenposten forteller at Hodne var sosial og hadde mange venner, men har tilføyd en linje om at enkelte hadde trukket seg unna ham på grunn av “konspirasjonsteorier”. Det heter kanseleringskultur til opplysning. Vi har fått et polarisert samfunn, og hvis man viker en tomme fra “konsensus” vil “enkelte” trekke seg unna deg. Det var deres problem og neppe Hodne sitt.

Prepping:

Norske myndigheter oppfordrer oss til å preppe i tilfelle naturkatastrofer, hybridkrigen som pågår og annet. Jo flere som har et lager, jo mindre kaos blir det når noe smeller.

Samtidig har også prepping blitt forsøkt sykeliggjort over tid som paranoia og konspi. Nå er det altså assosiert med politiskyting i tillegg.

Prepping har også noe med den fryktede “empowerment” å gjøre, og prepper man for mer enn tre dager ønsker man helst å skyve deg over til noe høyreekstremt og riste på hodet av deg. Det sier mer om at samfunnet har blitt sykt enn at prepperne er syke.

EN MESTER I Å GJØRE DET BESTE UT AV SITUASJONEN

For meg ser det ut til at Geir Roald Hodne hadde en tung last å bære fra barndom og ungdom, men at han har forsøkt i sitt voksne liv å gjøre det beste ut av situasjonen, vært en mester i empowerment og som til slutt skaffet seg svært mange venner og sosialt lag.

Han trente mye, brukte ingen rusmidler eller drakk alkohol. Han drakk rent vann som ikke hadde stått lenge i ro i rørene. Han var tilsynelatende opptatt av samfunnet i og med at han var imot overvåkningssamfunnet. Å bry seg, handler om kjærlighet til det man har. Er man likegyldig har man ikke så mye i livet, og det motsatte av kjærlighet er ikke hat slik mange tror, men likegyldighet.

Han forberedte seg på vanskelige tider ved å preppe. Igjen tok han grep. Det verste man kan gjøre er å ha angst. Det er langt bedre å handle, for det gir empowerment. Da roer angsten seg.

Noe tyder på at han var skeptisk til ny og dårlig testet medisin, slik som mRNA-vaksinen, som jo var et eksperiment. Det er selvsagt en sunn holdning, og kanskje han også var uvaksinert.

Han søkte Gud. Igjen gjorde han det man vet er fornuftig i livet. Forskning viser at religiøse lever et bedre, sunnere og lengre liv.

UTFORDRING

Mobbing i barne og ungdomsårene kan gi vonde arr i sjelen som kan bli åpne sår om man opplever en trigger senere i livet som minner om det som var.

Særlig etter 2020 har samfunnet mobbet så og si alt som Hodne stod for, samtidig med en polarisering som er så kolossal at familier går i oppløsning på grunn av politiske tema, noe som også kom fram i Hodne sitt tilfelle, i og med at noen av vennene hadde tatt avstand siste tiden.

Asle Toje hadde Fredrik Solvang i studio for et par år siden og nevnte temaet om “utkårede” minoriteter med anerkjennelse versus de ikke-“utkårede” uten anerkjennelse, samt hva en svensk undersøkelse ved SOM-instituttet i Sverige viste. Toje mente vi hadde et offentlig hierarki over minoriteter.

Toje refererte til undersøkelsen. Respondentene ble spurt om det var noen grupper i samfunnet de mislikte sterkt. 17,4 % svarte “antivaksere” mens bare 0,5 % svarte homofile. Det betyr at hatet mot “antivaksere” var 34, 8 ganger større enn mot homofile.

Omregnet i relative prosent, var “antivaks-hatet” 3 380 % større enn “homo-hatet”.

For en som har blitt alvorlig mobbet i barndommen kan sosialismens kollektive og nådeløse “masseforakt” mot de som stikker seg ut og ikke vil støpes i den standard formen, være en alvorlig trigger.

I og med at han tilsynelatende heller ikke har søkt miljøer med likesinnede kan han igjen ha kjent på ensomheten. Når man ikke kan snakke om det som ligger en på hjertet på grunn av kanselleringskultur og polarisering blir man ensom selv om man har rikelig med folk rundt seg.

Hodne var ikke i noen av de “utkårede” minoritetene. Han tilhørte “feil” minoritet. At han har kjent på det giftige samfunnet vi fikk, spesielt etter 2020, er jeg temmelig sikker på.

SNUR TING OPP NED

Det “diabolske etablissement”; massemediene som går i takt, snur det hele naturligvis på hodet og høster politiske poeng etter tragedien.

For meg ser det ut til at mye av det Geir Roald Hodne gjorde for å mestre livet, var de samme syslene som storsamfunnet ikke klarer å tolerere fordi det passer ikke inn. Å ta grep om eget liv har blitt noe mediene får til å framstå som sykelig og “høyreekstremt”.

At denne rørleggeren ikke ville drikke vann som hadde stått lenge i rørene blir presentert som tegn på tiltakende psykisk sykdom, mens man lar være å nevne at samfunnet har blitt giftig mot de som tar vare på seg selv.

Jeg kan også nevne at Aftenbladet til og med problematiserte at han ved en anledning hadde spurt i et diskusjonsforum hva man kan gjøre for å beskytte seg mot elektromagnetisk stråling. Nå er det noen år siden Gro Harlem Bruntland, som er lege og har vært generaldirektør i WHO, fortalte i NRK at hun er svært strålesensitiv og at vi hadde mye forskning på at dette var reelt. Men i 2025 er man altså psykisk syk hvis man “tror på” dette “sludderet”.

Det var neppe verken preppingen, det kristne miljøet, helsetiltakene eller samfunnsinteressen som gjorde at noe rablet for Hodne denne dagen.

Jeg holder en knapp på at han igjen kjente på utenforskap, slik han hadde gjort i oppveksten. I så fall hadde han svært gode grunner til det.

Jeg tror ikke det rablet for ham fordi han gjorde de tingene han gjorde i hverdagen slik mediene antyder, men til tross for.