(Artikkelen inneholder sterke bilder som kan virke støtende- Bildene er gjengitt med tillatelse fra familien)
I 1993–94 bodde jeg hos en halvt norsk familie på Long Island i New York. Joyce, kusinen til en av min mors beste venninner, ønsket meg velkommen inn i hjemmet sitt. Hun og ektemannen John tok imot meg som om jeg var deres egen datter.
Da jeg og familien min flyttet til New York i 2009, ble kontakten tatt opp igjen. Vi tilbrakte mye tid sammen, og jeg opplevde dem som min nærmeste familie i USA. Den følelsen var gjensidig. Da vi flyttet tilbake til Norge i 2012, fortsatte jeg å holde kontakten, særlig med sønnen, Brennen og med Joyce.
Under covid-19-pandemien fulgte vi utviklingen fra hver vår side av Atlanteren. Det tok ikke lang tid før vi la merke til hvor like de norske og amerikanske retningslinjene var. Ble du syk, skulle du teste deg. Testet du positivt for covid-19, skulle du holde deg hjemme. Først dersom pusten ble så dårlig at du fryktet for livet, skulle du oppsøke sykehus.
John testet positivt for covid-19 i februar 2021. John var 71 år gammel da han ble innlagt på sykehus på Long Island i februar 2021. Han døde fem uker senere, to uker før sin 72-årsdag. I ukene mellom innleggelsen og dødsfallet hadde jeg jevnlig kontakt med familien, særlig med Joyce og sønnen Brennen. Etter farens død skrev han ned hele forløpet slik familien opplevde det. Dette er hans historie, slik han fortalte den til meg. Kommentarene som følger etter vitnemålet er mine egne og har som formål å forklare medisinske begreper og behandlingsmetoder som omtales.
Historien om John R. C fortalt av sønnen Brennen
12. februar 2021 – 3. april 2021
Flere måneder før pappa ble syk, fikk han diagnosen tidlig stadium av emfysem. Han hadde ingen tegn eller symptomer på sykdommen.
I midten av februar 2021 testet han positivt for covid. Etter fem dager med sykdommen, mens han fulgte med på oksygenmetningen i blodet, begynte han å få problemer med å puste, og oksygenmetningen falt til rundt 62 %. Han ba moren min, redd fordi han hadde vanskeligheter med å puste, om å kjøre ham til sykehuset – noe han egentlig var sterkt imot, fordi han mente at sykehusene tok livet av mennesker.
På under én uke på sykehuset var han helt kvitt covid og testet negativt. Mens kroppen hans i starten kjempet mot covid, var immunforsvaret kraftig svekket. Han pådro seg lungebetennelse mens han var innlagt.
Han ble behandlet med remdesivir, sammen med andre behandlinger, blant annet oksygen gjennom nesen, og i noen tilfeller både gjennom nese og munn.
Omtrent to uker senere var han fortsatt på sykehuset. Han fikk da en inhalator som han skulle ta flere inhalasjoner fra for å lette pusten når han ikke brukte oksygen. Han utviklet trøske (soppinfeksjon i munnen) som følge av medisinen i inhalatoren.
Verken legene eller sykepleierne informerte ham om hvor viktig det var å skylle munnen etter hver bruk av inhalatoren for å fjerne medisinrestene. Trøsken førte til sår på størrelse med tikroner over hele innsiden av munnen, nedover i halsen og langs leppene.
Kroppen hans begynte å samle væske, og på grunn av remdesivir begynte nyrene å svikte. De kunne ikke gi ham væske intravenøst fordi kroppen allerede holdt tilbake væske.
Han var ved bevissthet, og på grunn av de store sårene på leppene, i munnhulen og halsen, kunne de ikke legge inn en ernæringssonde. Han begynte derfor å sulte.
Etter tre uker fikk han en sprøyte med Lovenox (blodfortynnende) i venstre overarm, samtidig som blodtrykksmansjetten satt på armen. Injeksjonen skulle egentlig vært gitt i magen. Dette førte til en blodpropp, som resulterte i en stor indre blødning. Legene skal ha forsøkt å skjule dette, men søsteren min oppdaget det og tok bilder.
Dagen etter at han fikk Lovenox, ga de ham en fjerde kur med remdesivir. Det var på dette tidspunktet de oppdaget at han hadde fått en ny lungebetennelse.
I løpet av den fjerde uken begynte han å vise tegn til bedring. Legen sa at de sannsynligvis kunne begynne å forberede ham på hjemreise om omtrent én til to uker.
Dette ga ham håp.
Omtrent to dager senere kom en autorisert sykepleier inn, åpnet journalen hans og sa:
«Herregud. Jeg håper du har alt i orden. Jeg kan ikke tro at du fortsatt er i live.»
Hun ga ham i praksis beskjed om å sørge for at testamentet og de siste papirene var i orden, fordi hun mente han kom til å dø.
Selv om faren min ikke kunne snakke på grunn av trøsken, så moren min at lyset forsvant fra øynene hans. Han mistet alt håp.
Samme dag la de ham i kunstig koma og ga ham legemiddelet Diludid.
Han levde én uke til, etter totalt fem uker på sykehuset. Da veide han bare rundt 41 kilo.
Faren min døde av nyresvikt, sult, dehydrering, dårlig medisinsk behandling, inkompetanse, feilbehandling og en indre blødning som ble forårsaket av at sykepleieren satte Lovenox på feil sted.
På grunn av trøsken i munnen kunne han ikke snakke de siste to våkne ukene av livet.
Den dagen sykepleieren kom inn og ga ham denne fryktelige – og etter familiens oppfatning feilaktige – beskjeden, skrev faren min på en lapp til moren min:
«Mordere. Ikke dra dette ut. Vær så snill, la meg få dø fort.»
«Sykehuset drepte faren min.«
Medisinen ga John trøske, han klarte ikke spise, drikke eller snakke de siste ukene av sitt liv.
Kommentarer og medisinsk kontekst
Remdesivir. Remdesivir er et antiviralt legemiddel som ble brukt mot covid-19 hos innlagte pasienter. I Norge ble remdesivir også brukt (kaldt Veklury). Behandlingen var omstridt i 2021. WHO anbefalte i november 2020 mot rutinemessig bruk hos innlagte covid-pasienter, mens amerikanske sykehus fortsatt brukte det hos utvalgte pasienter. Vanlig behandlingslengde var 5 dager, med mulig forlengelse til totalt 10 dager ved manglende bedring. I Brennens fortelling er det sentrale spørsmålet hvorfor faren fikk flere behandlinger etter at han hadde testet negativt for covid-19 etter kun en uke på sykehuset.
Ifølge Brennen hadde faren utviklet nyresvikt før den siste behandlingsrunden med remdesivir. Han hadde også to episoder med lungebetennelse mens han var innlagt. Dersom lungebetennelsen var bakteriell, ville antibiotika normalt være aktuell behandling. Remdesivir er et antiviralt legemiddel og virker ikke mot bakterielle infeksjoner. Familien har i ettertid stilt spørsmål ved hvorfor behandlingen ble videreført, ettersom både covid-infeksjonen var over og nyrefunksjonen var betydelig svekket.
Lovenox: John fikk Lovenox (enoksaparin), som er et blodfortynnende legemiddel som normalt brukes for å forebygge og behandle blodpropp. Standard administrasjon er som regel en sprøyte under huden i mageområdet eller låret, men legemidlet kan i enkelte situasjoner også gis andre steder dersom det finnes tilstrekkelig underhudsfett. Lovenox skal gis subkutant (i underhudsfettet), ikke intramuskulært. Standard anbefaling er magen, fordi det gir mest forutsigbar absorpsjon. Hos en svært avmagret pasient kan magen ha lite underhudsfett, og helsepersonell kan måtte vurdere andre områder med tilstrekkelig fettvev. Overarmen kan brukes ved enkelte subkutane injeksjoner, men er ikke det vanlige anbefalte stedet for Lovenox. Hvis sprøyten derimot havnet for dypt, altså i muskelen eller skadet et blodkar, kan det gi en større lokal blødning eller et hematom. Det er en kjent komplikasjon ved blodfortynnende behandling. Blødningen hos John ser ekstraordinært omfattende ut. Den er langt større enn det man vanligvis forventer etter en rutinemessig subkutan injeksjon.
Dilutid: John ble lagt i kunstig koma og gitt Diludid (hydromorfon 5 -7 ganger sterkere enn morfin). Dette er et kraftig opioid som brukes mot sterke smerter og alvorlig åndenød. Legemidlet kan også inngå i sedasjon av intensivpasienter og i lindrende behandling ved livets slutt. At en pasient får hydromorfon, betyr ikke i seg selv at behandlingen er palliativ eller at døden er nært forestående; dette avhenger av den kliniske situasjonen og hvilke øvrige legemidler som gis. Det som gjør denne delen av Brennens fortelling bemerkelsesverdig, er at John ifølge familien ble lagt i kunstig koma og fikk hydromorfon bare to dager etter at legen hadde uttrykt optimisme og sagt at utskrivelse kunne være aktuell om én til to uker.
I følge Brennen tok sykepleierens skrekkelig tankeløse utsagn alt håp i fra faren hans. Og hva var det som skjedde de to dagene etter doktorens positive beskjed, og som førte til at John ble holdt i dyp sedasjon frem til han døde? Brennen beskriver et forløp der komplikasjonene av behandlingen under sykehusoppholdet langt overskygget den opprinnelige covid-infeksjonen. Ifølge Brennen var covid-infeksjonen over etter under én uke. Det som fulgte var en lang rekke komplikasjoner etter behandlinger under sykehusoppholdet. Familien opplevde at disse komplikasjonene ble det dominerende sykdomsforløpet, og forårsaket farens død.
John døde på langfredag i påsken, på sin kones 69-årsdag.
Sterk og viktig historie.
Hva tenker foreningen lov & helse om at store deler av de såkalt våkne og alternative miljøer kollektivt nå promoterer ideen om at vi har hatt en pandemi forårsaket av et virus laget på viruslab i Wuhan? Dette gjelder Kjetil Tveit, Marius Reikerås, rettsikkerhet for alle, Susanne mdg, Julia «hemali»… med flere.
Det synes merkelig at alle disse ikke har landet på lignende konklusjoner som dere har gjort som synes å være : 1. Det var en pandemi laget av misvisende pcr-tester 2. Den reelle pandemi var forårsaket av vax 3. Det er ikke isolert noe virus etter vitenskaplig metode. 4. Virologi som vitenskap er høyst tvilsom.
Grunnlaget for at disse nå promterer webleak-teorien er frigitte dokumenter med udokumenterte påstander fra amerikanske myndigheter. En kilde de samme ikke holder troverdig i de fleste andre saker.
Hvilke konsekvenser har det at det ikke kan lages virus på lab i Kina? Vil ikke det bety at man kollektivt nå selger inn tanken om en dødelig pandemi med et dødelig virus for å forsvare nedstengingen? Vil ikke det bety at man sprer grunnløs frykt i en befolkning ? Betyr ikke det at åpenbar vranglære solgt inn som dokumentert vitenskap vil gi som konsekvens ytterlige frykt, sykdom og død?
Hva tenker dere om at alle som nå er myndighetskritiske med store stemmer (som tidligere navngitt) kollektivt sprer dette synspunkt samtidig? Er det virkelig slik at barnevernsansatte er de som må under lupen med full tyngde i møte med de problemer vi «kveget» må løse sammen? Er det virkelig slik at samfunnsendringene som skjer samtidig over hele verden styres av et korrupt pedofilt frimurernettverk fra Norge?
Finnes det en kontrollert opposisjon i Norge? Kan man spre tankegods om dødlige virus fra Wuhan konsekvensfritt siden man avdekker grov uforstand av barnevernsansatte?
Dette synes som det viktigste spørsmål akkurat nå å belyse fra ulike perspektiver.
Kanskje de som går høyt på banen med kritiske røster med krav om dokumentasjon, lov og logikk kan bli gitt noen kritiske spørsmål selv?
Det kan sikkert være vanskelig da dere kan kjenne noen av disse personlig, og de holder tilsynelatende på med viktig opplysningsarbeid. Dette opplysningsarbeidet handler dog om å slå inn åpne dører med formål om å ta ned eller endre våre institusjoner. Noe som antagligvis er formålet med pandemien i utgangspunktet. Alle institusjoner ble delaktig i promotering av medisinsk behandling i strid med nurembergskoden… hva skjer med våre institusjoner når nurembergskoden igjen får kraft i fremtiden? Altså kan kritikk av institusjoner som barnevern følge samme agenda som formålet med pandemien…. ta ned eller endre våre institusjoner.
Det kan synes som dette er det viktigste spørsmål å belyse akkurat nå. Så langt er foreningen lov&helse en ensom svale med konklusjoner som går imot denne koordinerte innarbeidelese av ideen om en lablekkasje. Det kreves sin kvinne og mann for å synliggjøre at tilsynelatende gode og oppegående myndighetskritikere kan ha agendaer (bevisst eller ubevisst) som er lovstridige og kriminelle. Å spre grunnløs frykt i en befolkning om at de har vært utsatt for dødlige virus laget på lab er nettopp det. Kanskje lov&helse tørr å ta den kampen, for hvis ikke er det ingen som synes å kunne ta den.
Trist å se på og man kan virkelig ikke stole på noen… selv ikke de som synes voksne, logiske og ærlige ved første øyekast. Den synkroniserte kampanjen for lableak-teorien viser dog hvem de er og hvilken agenda de jobber for…. for de som tørr og ønsker å se.
Ja du reiser noen interessante problemstillinger her, Tom! For det første har ikke vi i Lov og Helse en enhetlig oppfatning av enhver sak, så jeg kan bare svare for min del. Det er overveldende dokumentasjon på at det ikke spredde seg en smittsom sykdom ifm. det som ble kalt pandemien. Pandemien ble «skapt» på 3 måter:
1) politisk vedtatt,
2) teknisk (PCR m.m.)
3) narrativ-fortellinger med helt ekstreme doser psykologisk krigføring fra konsernpressen.
Jeg synes de som har falt på lableak-teorien som forklaring og promoterer den har gått i fella. Kanskje kan man si at de har gjort litt slett arbeid på akkurat dette temaet. Men derfra er det et godt stykke frem til direkte «kontrollert opposisjon».
Begrepet kontrollert opposisjon kan problematiseres en del, men bør helt klart diskuteres grundig, og ikke minst forstås!. Det er 100 % sikkert at Norge er hardt rammet av kontrollert opposisjon i forskjellige valører. Også fenomenet kontrollert opposisjon kan godt deles inn i 3/4:
1 A) de som er DIREKTE kontrollert opposisjon, dvs at de vet at de sprer feilinformasjon og som er direkte styrt av ondsinnede organisasjoner og agendaer, her er altså den kontrollerte opposisjonen direkte styrt og direkte organisert,
1 B) de som ikke bryr seg så mye om det de sier/sprer er sant eller ikke, men drives av motivasjonen av stort ego og det «å elske å være i sentrum» eller i rampelyset. Det å «krige» mot etablissementet blir en identitet og en «livsstil», men sannheten er oppe i det hele underordnet/ikke viktig. (disse er for øvrig svært lett å manipulere for dem som går under 1 A, og kan lett gå i disse tjeneste, men ikke nødvendigvis forstå det).
2) de som i sitt opposisjonsarbeid har kommet i skade for å absorbere informasjon som spres fra noen av de ovennevnte (1 A og 1 B). Disse blir på en måte kontrollert opposisjon på en INDIREKTE måte,
3) de som enkelt og greit har analysert dårlig og kommet til feil konklusjon i en sak.
Men det å ta bombastisk hevd på sannheten er en felle i seg selv. Jeg kommer aldri til å KREVE at noen skal ha samme oppfatning som meg selv i en gitt sak. Det å beskylde noen for å være kontrollert opposisjon bør sitte veldig langt inne, og bare når man virkelig har flere håndfaste beviser for det. Fordi det å feilaktig definere mange som kontrollert opposisjon, fordi de promoterer noe man mener er feilaktig, er kontraproduktivt og vil faktisk fungere som en særdeles vellykket splitt-og-hersk-metode.
Tilbake til labeak-teorien – den er den mest åpenbare «kontrollert opposisjon-narrativet» jeg noen gang har vært borti, og jeg er faktisk svært overrasket over at så mange har gått i det baret. For den henger bare ikke på greip et eneste sted.
Vi har for øvrig registrert at det er ganske laber interesse for Lov og Helse og våre analyser blant «opposisjonsmiljøet» i Norge, men det kan sikkert komme av flere årsaker.
Takk for grundig svar. Inndelingen av kontrollert opposisjon i ulike valører synes å være fornuftig og dekkende.
Jeg krever ikke at folk skal ha samme konklusjon som meg, men naturen er ikke postmodernistisk. Det er forskjell på rett og galt rett og slett. I nurembergsprosessen kom de fram til et prinsipp som synes fornuftig ; man er personlig ansvarlig for egne handlinger. Det holder ikke med god intensjon så lenge rett informasjon er tilgjengelig. Legger man et slikt rettsprinsipp med en konsekvensetisk forståelse til grunn er det ikke så nøye med intensjon eller hvilke valør man kan kategoriseres under…. hvis man sprer grunnløs frykt i en befolkning har man gjort nettopp det selv om man er uvitende eller lett påvirkelig av gruppetilhørighet. Grunnen til at disse som er omtalt synes å være del av en agenda er at samtlige kaster seg samtidig på denne lableak-teorien… jeg vil anta at det er like mange intensjoner som det er deltagende individer, men samme konsekvens… spre grunnløs frykt og opprettholde vitenskapsbedrag med konsekvens av ytterligere sykdom og tidlig død.
Jeg er enig i at enklelte jeg nevnte ikke trenger å være i kategori 1… at de gjør det bevisst. Tenker man konsekvensetisk er spredningen av denne teorien høyst problematisk og at de deltar i en opplagt kordinert massiv spredning av opplagt feilinformasjon høyst betenkelig… i sær når krav om etterrettiglighet og dokumentasjon står tilsynelatende så høyt på agendaen i de sakene de til vanlig bryr seg om… nære lokale nasjonale saker. Det er ihvertfall grunn til å spørre spørsmål. Hvis det er uvitenhet som er problemet burde kanskje noen hjelpe disse nevnte med realitetsorientering. Kan jo være det er verdt et forsøk! Jeg ser og poenget med ytterligere forvirring og skade opplysningsarbeid de ellers gjør ved å ta en slik kamp.
Uansett, trist å se på!
Tenkte at Kjetil Tveit kunne bli med i diskusjonen her, men det ønsket han ikke. Ble en underlig samtale ut av det på fb hvor han mente seg uriktig anklaget for en rekke ting som jeg mener han ikke er anklaget for. Som jeg leser det er han kun nevnt som en forsvarer av lableak-teorien sammen med mange andre. Det er også nevnt at han og andre gjør viktig opplysningsarbeid utenom. Jeg har for ordens skyld ikke anklaget han personlig for hans intensjoner, men som lov&helse også hevder, en formidler av et «kontrollert opposjon» – narrativ. En oppklarende voksen diskusjon var altså ikke mulig og etter min mening et forsøk på «stråmanns»- argumentasjon hvor han forsvarer seg mot anklager som aldri er reist.
Prøvde å lime inn lenke her til samtalen med han, men han slettet deler av samtalen da han ikke kom så godt ut av det. Delen han slettet var hvor han ikke ønsker å delta her i kommentarfeltet og mitt svar hvor jeg klipper inn lov&helses synspunkt på at lableak er en kontrollert aksjon. Hvorfor han slettet det kan man jo bare undres over.
Hans svar på vår samtale her blir vel siste ord fra han :
https://www.facebook.com/share/p/1EVN1TXmGn/
Jeg skummet gjennom diskusjonen på FB og det ser ut til at han slettet noe fordi det kom i en ny tråd og ikke i den tråden hvor samtalen pågikk. Men uansett, jeg kan ikke kommentere Tveit ifm. lableak-teorien fordi jeg har ikke sjekket grundig nok hva han eventuelt har sagt om det. Men mer generelt så vil jeg opprettholde at de som faktisk fremmer denne teorien har gjort litt slett forarbeid etter min mening.
Hele denne diskusjonen er for øvrig sterkt relatert til hva sannhet egentlig er, som VIRKELIG er et viktig og interessant tema. Jeg har ikke anledning til å utbrodere det her dessverre, men jeg skrev en del om det i denne:
https://lovoghelse.no/2025/03/14/det-moderne-transhumanistiske-orakelet-i-delphi/
Du berører noe svært viktig.
En løgn kan være kjempevanskelig å gjennomskue bare den er stor nok.
Det har ingenting med vond vilje å gjøre.
Det bare sprenger menneskers fatteevne.
Da massehysteriet begynte tidlig i 2020 ble jeg lurt litt når det gjelder virusets eksistens og det enda jeg i mange år visste om at falske virusskremsler har vært kjørt frem støtt og stadig.
Da Jon Rappoport helt fra begynnelsen fokuserte på viktigheten av å kreve et sikkert bevis for at viruset eksisterer syntes jeg det virket noe overspekulert.
Et resultat av en litt for frodig fantasi.
Selvfølgelig eksisterte viruset, trodde jeg.
Det tok noen få måneder før betydningen av å etterlyse bevis for at viruset i det hele tatt eksisterer demret for meg.
Jeg er helt sikker på at det er denne mekanismen i menneskers sinn som gjør at hederlige mennesker som Peter McCullough og Robert Malone tror at viruset eksisterer.
Derfor velger jeg inntil videre bevisst å fokusere kun på det manglende bevis for at det påståtte koronaviruset eksisterer og bare forsiktig nevne at tegn tyder på at ikke bare Sirkus Korona var basert på en løgn.
Siden det er så tungt å fatte at verdens mest omtalte virus bare finnes i menneskers fantasi frykter jeg for at det vil virke mot sin hensikt å straks rette fokus på hele virusområdet.
Mulig jeg tar litt feil når det gjelder det siste.
Men jeg velger altså bare en ting av gangen.
Du har mange gode poenger, Øystein.
Jeg trodde selv på virus da pandemien startet. Det tar litt tid å endre perspektiv på «sannheter» man har trodd på siden fødselen, og for de fleste synes det som en umulighet med en slik kognitiv øvelse.
Det har eksistert en debatt med hovedsaklig amerikanske deltagere noen år som det synes som du ikke kjenner til. På den ene siden står størrelser som Peter McCullaugh og Peter Malone. De forfekter lableak-teorien, mrna-teknologi, virus som årsak til sykdom og «forskning» som viser enorme skader av vax. I sær kan man undres over omfanget av studier Peter McCullaugh har hatt tid til å gjennomføre og innholdet av disse (han opererer med med tall i millionklassen). På den andre siden står størrelser som Tom Cowan og Andrew Kaufman. De avviser virologi som årsak til sykdom, avviser mrna-teknologien og er fortsatt undrende til skadeomfang og konsekvenser av legemiddel med ukjent innhold. Det eksisterer mange debatter på nett som jeg selv synes var underholdende og interessante mellom disse 2 miljøer. Tom Cowan har bl.a flere gode analyser av McCallaugh og Malone du kan søke opp. Det er vrient å ikke kategorisere disse som kontrollert opposisjon etter å ha fulgt denne debatten noen år. Det er det nok bevis for. I Norge derimot er det kun lov&helse som nærmer seg konklusjoner som ligner det bl.a Cowan og Kaufman kommer fram til. Tar man seg litt tid til å forstå hva de legger frem av falsifiseringer av eksisterende hypoteser er det vanskelig å være uenig. Det vi har diskutert nå er en norsk variant av den amerikanske… der det dessverre ikke eksisterer noe norsk Cowan til å ta opp kampen mot disse ideer spredd av bl.a Robert Malone. Det er jo disse som ukritisk spres videre av samtlige myndighetskritiske snakkehoder i Norge. De tar del av en psyops av ufattelig alvorlighetsgrad og fungerer som kontrollert opposisjon ihvertfall i dette spørsmålet…. uansett om de er uvitende eller vitende. Dette spørsmålet er et kjernespørsmål med enorme konsekvenser. Denne debatten om lableak og virus har pågått internasjonalt i mange år allerede, selv om den ikke har vært reist her til lands i særlig grad.
Jeg tar meg selv i, noen ganger, når venner gjør noe bra i å kritisere dem for de «feilene» jeg finner i stedenfor å rose dem for det bra.
Nevnte Kjetil Tveit, Marius Reikerås, rettsikkerhet for alle, Susanne mdg, Julia «hemali» mfl. Jobber bra og tilhører den beste promillen av norges befolkning.
Det kan være flere årsaker til at man tar feil på enkelte punkter. En viktig grunn er at vi alle har blitt grundig hjernevasket på mange områder siden vi var små. Det tar tid å identifisere feilene og det krever betydelig innsats å korrigere dem.
Selv oppdaget jeg fex for bare uker siden at oje og gass ikke kommer fra fossiler. Det har skurret bittelitt, men jeg har ikke undersøkt ordentlig før jeg fikk det forelagt og spanderte litt tid på det.
Liknende er jo smitte som vi alle har fått innprentet med morsmelka.
Jeg prøver i alt dette å være så mild jeg bare kan med alle som jeg ikke har identifisert som åpenbare fiender. Prøver å la være å gnage på akkurat de tingene jeg vet skiller og lager konflikt. Gjøre kjent at jeg er uenig uten å angripe.
Det er et stort problem at gode krefter splittes på slike saker.
Samtidig er det viktig at sannheten vinner.
Viktig på den «gode siden» er ærlighet og at man ikke identifiserer seg for sterkt med spesielle «ikke essensielle spørsmål». Det kan svi litt først å oppdage at man har tatt feil. Men det er jo slik man vokser som menneske. Ved å feile og lære av det.
En skrekkelig historie med fatalt utfall. Folk flest klarer ikke å kommentere på slikt, ei heller psykologisk håndtere det. Takk til Hege for å ikke tåkelegge virkeligheten. Alt det beste ønskes gjenværende i familien.