Del 5 – prosessen når falske narrativene blir til etablerte sannheter

I denne femte og siste delen skal jeg igjen snakke om pandemi-narrativer og spesifikt prøve å si noe om hvordan vi har kommet dit vi er i dag. Før jeg gjør det skal jeg ta for meg et siste element fra det jeg har valgt ut fra legespesialist Johan Ræders svar og påstander til oss, som vist i de forutgående delene av denne føljetongen.

Det å bare kopierer fra “solide” kilder uten å sjekke

Ila. den diskusjonen vi har hatt med Ræder over flere deler, her del 1, del 2, del 3 og del 4, har jeg prøvd å få ham som fagperson, siden han forfekter helt andre og noen ganger diamentralt motsatte påstander enn vi gjør om pandemien, til å påpeke nøyaktig hvor vi har gjort feil i analysene våre. Jeg hadde et lite håp om at én av to ting skulle skje:

• Han så at vår kritikk av de falske narrativene var solid underbygget i tallene og analysene våre, og at han dermed revurderte sine egne synspunkter,

• Eller at han spesifikt gikk inn på hvordan vi underbygget argumentene våre og kunne påpeke konkret hvor vi eventuelt tok feil.

Ingenting av det skjedde. Når jeg spurte ham konkret om smittebølgene svarte han dette:

Dette er data som FHI sitter på og som ikke jeg har spesielle forutsetninger for å si noe om. I følge Store Norske Leksikon (SNL, som er en redaktørstyrt kilde til fagkunnskap) var første bølge senvinteren 2020 i Norge, med svært inngripende tiltak satt i verk 12.mars 2020. Andre smittebølge angis for høsten 2020, tredje bølge våren 2021 og fjerde bølge høsten 2021.

Dette er jo bare kopiering av det den såkalt “sikre” og “solide” kilden Store Norske Leksikon (snl.no) sier (men ikke underbygger). I tillegg fremlegges dette med at det er redaktørstyrt som noe som er viktig/bra, selv om det trolig er redaktørene som er en av hovedårsakene for at norsk konsernpresse er så til de grader gjennomkorrupte og løgnaktige som de er i dag. Vi i Lov og Helse har jo dokumentert en rekke ganger tidligere at det snl.no her skriver er fullstendig feilaktig, men det har altså ingen innvirkning; Lov og Helse er jo ingen “sikker og solid kilde”, selv om vi kan underbygge våre påstander med bevis. På slutten av del 3 er svaret til Ræder, hvor han bare konstaterer at i Lov og Helse har et annet syn enn ham, slik:

(…) Samtidig konstaterer jeg at Foreningen Lov og Helse har et helt annet syn på Covid og nytte av vaksinering enn det jeg og det store flertall av nøytrale vitenskapsfolk som jobber med evidens grunnlag har. 

Jeg er av den oppfatning at å bare konstatere at man er uenig ikke har noen relevans. Det er lite som er så anti-vitenskapelig som frasen “vi får bare være enige om å være uenige“. Videre, flertallet av “de nøytrale vitenskapsfolkene“, samt snl.no, har jo vedtatt konsensus, og når dagnes “vitenskap” i Norge har vedtatt enighet med seg selv er ikke argumenter lenger av betydning, dette selv om argumentene/de reelle tallene pulveriserer konsensusen, hvis man bare tar seg bryet med å kikke på dem.

Det jeg fant litt forbløffende var at Ræder ikke et eneste sted prøvde å konkret påpeke hvor argumentene våre ikke holdt mål i våre analyser av utviklingene/trendene i den såkalte pandemien.

Man skal være forsiktig med å spekulere i enkeltpersoners motivasjon og drivkraft uten å ha konkret kunnskap om dette, og jeg skal ikke gå mye inn på hva som faktisk er årsaken til at Ræder påstander er et diamentralt motsatte bilde av pandemien enn det vi har og gir. Jeg må likevel være lettere provokativ og freidig og si at jeg mistenker at årsaken er så enkel at så lenge konsernmedia og politikere pumper ut for eks. budskapet om at “nå er det smittebølge”, og de førstnevnte bruker virkemidler fra propaganda og psykologisk krigføring (skremmebudskap, iscenesatte eller manipulerte illustrasjonsbilder, skrikende farger, “shaming” og følelsestrigging, manipulerte tall osv) så vil også de med titler fagfolk i Norge akseptere narrativene som sanne.

Til tross for at virkeligheten inne på sykehusene samt de harde tallene viser noe helt annet, så styrer “folk i hvite frakker” i Norge altså i stor grad etter narrativer og det som er politisk vedtatt. Smittebølgene i Norge ble altså politisk vedtatt, enkelt sagt.

Nå skal jeg forlate Johan Ræder for en stund, i hvert fall direkte, og prøve å beskrive et fenomen jeg har observert med gru i Norge relatert til de falske pandeminarrativene.

Når narrativer transmuterer til “sannheter”

Det ser for meg tydelig ut til at vi for lengst har kommet i en situasjon her i Norge hvor det kanskje ikke lenger er mulig å rokke ved de falske pandemi-narrativene, og hovedgrunnen til det er at vi ser ut til å ha gått gjennom alle trinnene i prosessen som omskaper narrativer til urokkelig og vedtatte “sannheter”, en prosess det har vært ganske fascinerende men også skremmende å kunne bevitne helt samtidig med at det har utspilt seg. Trinnene jeg har bevitnet fra 2020 frem til nå er:

1. Konsermedia pumper ut de falske narrativene og propagandaen sin,
2. Politikere og ledere for enkelte sentrale etater repeterer de samme narrativene,
3. Såkalte fagfolk og den såkalte Koronakommisjonen begynner å repetere og befeste de falske narrativene,
4. “Solide” kilder som lærebøker i skolene eller Store Norske Leksikon gjør den endelige konsolideringen.

La meg legge til noen ytterligere kommentarer:

1. Konsernmedia pumper ut de løgnaktige narrativene: vi har aldri sett mer propaganda i norsk presse enn siste årene, og ekte journalistikk er per i dag over og ut, helt begravet og borte vekk. Likevel er ikke alt håp ute for sannheten på dette første trinnet, fordi folk vet innerst inne, eller har en viss mulighet til å innse, at pressen ikke er til å stole på, i hvert fall hvis de blir tvunget til å ta stillingen til det. Hvis sannheten faktisk får slippe til på dette tidspunktet er det altså fortsatt håp, med noen forbehold.
2. Politikere repeterer de løgnaktige narrativene: (dette kan også gjerne skje parallelt med, eller til og med før det ovennevnte trinnet). Også på dette trinnet i prosessen er det fortsatt håp, fordi folk jo vet innerst inne at heller ikke politikere er til å stole på, at de lyver ustanselig, ikke jobber for befolkningens ve og vel, men helt andre interesser og i tillegg ikke kan noe særlig om noe (bortsett fra glatt retorikk og pugge manuskripter). Dette gjør at også her er det fortsatt mulig å rive ned de falske narrativene, hvis sannheten får slippe til.
3. Såkalte fagfolk/vitenskapsfolk begynner å repetere og befeste disse: dette er fasen hvor narrativene blir tatt med inn på omkledningsrommet og blir forkledd som fag. Dette er en kritisk fase, for her får de falske narrativene det “faglige alibiet” de trenger for å bli umulig å rive ned. Hvis fagfolk eller akademia ila. de to første trinnene ikke har gått ut og tatt bladet fra munnen med å si imot de falske narrativene, er det trolig ikke lenger realistiske muligheter.
4. Lærebøker og “solide” kilder snl.no m.fl. setter spikeren i kista: hvis de 3 overnevnte trinnene har fått foregå i fred, og dette fjerde materialiserer seg er det nærmest over og ut.

Nøkkelelementet i disse to første fasene er som du kanskje oppfatter at sannheten kan bare ikke få slippe til i disse to fasene, og det var naturligvis derfor WHO, myndighetene, konsernpressen, Facebook, Twitter, Instagram, Youtube og andre gjennomførte rabiat sensur i de første årene av pandemien. I de første fasene må sannheten holdes borte og motstemmer undertrykkes.

Ved oppnåelse av det fjerde trinnet i prosessen finnes det altså svært små eller ingen muligheter. Jeg tror man kunne stått og pekt på grafer og tall og dokumentert opp og ned i mente at narrativene om pandemien overhodet ikke har noe rot i tallene eller virkeligheten, uten at verken vanlige folk eller svært mange fagfolk vil vike en tomme fra det innprentede narrativet.

Det hele blir en karusell hvor fagfolk, slik som Ræder gjorde til oss, vil henvise til FHI og for eks. “solide” kilder som snl.no, snl.no i sin tur vil henvise til FHI og folk flest vil henvise til både FHI, snl.no og leger som Ræder og andre innen helsesystemet, samtidig med at alle går rundt i karusellen og sier: “det er jo bred enighet om at…”

Det er viktig her å identifisere hva dette er: en av sidene ved et fullstendig totalitært samfunn, her forkledd som fag og vitenskap.

Man gjenforteller enighet

Nå skal jeg fortelle en annen historie hvor vi i Lov og Helse forsøkte å få testet argumentene våre. Etter at vi hadde skrevet artiklene Tilbakeblikk – En pandemi av pussigheter, og Narrativene og smittebølgene – Desember 2021 ventet vi spent på kritikken og forhåpentligvis en livlig diskusjon. Vi var egentlig veldig trygge på at analysene holdt mål, og at vi hadde klart å tilbakevise fullstendig de narrativene som presse og myndigheter fortalte om pandemi-trendene, men for å være ærlig var vi jo likevel litt spent på om noen vil kunne komme å påpeke konkrete steder vi hadde tråkket feil.

Men det var den absolutte totale taushet.

For å få eksponert analysene for vurdering og eventuell kritikk, og for å få testet argumentene våre, begynte vi eller folk vi kjenner i stedet å sende artiklene direkte ut til en rekke fagfolk som statistiskere, epidemiologer og enkelte toppakademikere m.fl.

Det hjalp ikke, fortsatt den totale taushet.

Det var bare ett eneste unntak, hvor det faktisk var en professor som svarte oss, dette var i starten av 2022. Dette er en professor som har sittet i styret på et toppuniversitet i Norge, har drevet med forskning og omtales som “en aktiv formidler av vitenskap” osv. Professoren hadde naturligvis ytret utad at pandemien hadde vist oss at tiltakene hadde virket, noe vi jo vet ikke er sant, og en vi kjenner sendte ham en epost hvor det ble spurt om hvor konkret i pandemien og på hvilken måte man hadde sett at tiltakene hadde virket. Kjernen i svaret var:

Jeg kan ikke gå inn i en omfattende debatt om dette. Men jeg tror det er ganske stor enighet om at tiltakene bremser smittespredning.

Som svar til dette fikk professoren tilsendt Tilbakeblikk – en pandemi av pussigheter med medfølgende kommentar om at det hadde vært fint om å få påpekt hvor analysene i artikkelen var feilaktige.

Endelig tenkte jeg, og som med Ræder var forventningen min at dette jo måtte avstedkomme omtrent denne tilbakemeldingen:

• “Ojsann, dette var interessant Lov og Helse, dette var jeg ikke klar over, her har dere gjort en kjempejobb, det er sjokkerende at realitetene er så forskjellige fra det vi har blitt fortalt“.

Eller omtrent denne:

• “Det kan med første øyekast se ut som dere har et poeng, men nå skal jeg fortelle dere hvor dere har trått feil.. her og her og her.. fordi sånn .. og sånn.. og sånn… ” osv

Men svaret var: ingenting. Det kom ikke noe svar.

Oppsummering:

Tilbake til legespesialist Johan Ræder skal jeg avslutningsvis rose ham for å tørre å gå inn i polemikken fra start av, det var jo på en måte modig i den forstand at han visste at vi er krasse kritikere av ham og hans budskap og forståelse av pandemien.

Hva oppnådde vi egentlig med denne polemikken med ham? Det kan alltids diskuteres, men jeg mener uansett det er riktig å rette fokus mot enkeltpersoner som gikk ut i pressen og frontet slike ting som Ræder og mange andre gjorde, med de dyptgripende konsekvensene det tankegodset vil ha for både samfunn og enkeltpersoner.

Jeg kan først si det vi ikke oppnådde – å få testet argumentene våre på en reell måte, da heller ikke Ræder gikk inn på hvor og hvordan vi tar feil – han bare konstaterer av man er uenige.

Det jeg derimot mener vi oppnådde er å få frem et ekstremt tydelig eksempel på at de falske narrativene sitter så beinhardt og urokkelig segmentert i dag at det er små eller ingen sjanse for at de er mulig å endre.