I disse tider fortelles det i et rasende tempo av media og andre institusjoner at «pandemien har ført til sykdom og økt sykefravær» osv. Men nøyaktig hvilket element av pandemien har i så fall ført til dette? Uten unntak spinnes fortellingen rundt at årsaken må være viruset, enten det sies rett ut eller det hintes på alle måter dithen, aldri (og da mener jeg bokstavelig talt aldri) nevnes de skadelige ikke-farmasøytiske tiltakene innført i pandemien eller den skadelige vaksinen. Vi har altså en enorm elefant trampene rundt midt i stua.
NRK har en lang løpende rekke av slike artikler, én av dem omtalte vi nylig, hvor NAV-delen av dette fikk mest oppmerksomhet av oss (hvorfor NAV fikk mest fokus kan du lese om her). I nevnte artikkel fra NRK får også Margrethe Ek, tillitsvalgt på Drammen sykehus, uttale seg hvor den samme fortellingen går igjen:
Ek mener årsaken er sammensatt, og peker på sykepleiermangel, sykere pasienter, og høy slitasje på de ansatte under de første pandemiårene. Men noe skjedde da koronaviruset meldte sin ankomst, mener Ek. – Jeg tror selve viruset er en utløsende faktor. Hva det gjør med immunforsvaret vårt og senvirkninger av det, forteller hun.
Den vanlige visa altså – hva viruset gjør med immunforsvaret – og ikke et ord om hva vaksinen gjør med immunforsvaret. Men det som også er interessant er at hun legger til flere andre faktorer, sykepleiermangel, sykere pasienter og høy slitasje på de ansatte de første årene pandemien. Med disse faktorene sammen med et farlig virus skulle vel sykefraværsbelastningen ha vært skyhøyt det første året av pandemien?
Sykefraværstallene fra Drammen sykehus
Vi har fått innsyn i sykefraværstallene fra Drammen sykehus. En av fagpersonene på statistikk tilknyttet oss har sett på dette og satt sammen en tabell og graf med medfølgende kommentarer. Først har det blitt laget en tabell over den sentrale sesongperioden september-februar, altså perioden som vanligvis er mest belastet med luftveissykdom gjennom året:
I tabellen over ser vi at det blir røde tall allerede i perioden sept. 2020 – febr. 2021 (26 %), jeg skal komme med en liten tilleggskommentar til dette lenger ned.
Her er graf over hele perioden vi har fått tall for – 2018-2025:
Vår fagperson har medfølgende kommentarer til tallene som gjelder nevnte tidsperiode januar 2018- september 2025:
- Langtidssykefravær er nokså stabilt – en god indikator på at vi har med et troverdig datasett å gjøre (fordi langtidssykefravær forventes å være stabilt).
- Vi ser et sesongmessig mønster med økt sykefravær i vinterhalvåret og lavest sykefravær i juli-måned. Maksimalt sykefravær er typisk nådd enten i desember, januar eller februar (som oftest i februar).
- Med unntak av årene 2021 og 2022 ser vi aldri topper i september-februar-perioden som overstiger gjennomsnittet av denne perioden med mer enn 8-13 %. Vintertoppene i starten av 2021 og 2022 overstiger sesonggjennomsnittet med hhv. 26% og 31 % (sykefravær totalt). Se Tabell 1.
- Unntatt 2020 ser vi aldri topper i mars-måned. Mars-toppen 2020 med et totalt sykefravær på 11,7 % overstiger sep-feb-gjennomsnittet med 64 %. Perioden sep-feb 2019-2020 er ellers normalt, med maks-sykefravær i februar 2020 som ligger kun 7,7 % over gjennomsnittet for denne perioden (Tabell 1).
Vår fagperson er også veldig tydelig på at man utfra tallene ikke kan konkludere verken med virus eller vaksine som årsak, for å prøve å si noe om dette må man blant annet legge inn tall også for slike parametere. I tillegg er det jo en rekke klare indikasjoner på at vaksinen faktisk fører til sykdommen den hevdes å hjelpe mot, noe som gjør at bildet blir svært komplekst.
Men det slår meg også stadig når jeg ser på slike tall og grafer – det er nesten aldri tegn på at de alvorlige problemene den såkalte pandemien hevdes å ha skapt inntrer før i 2021, og gjerne siste halvdel, og denne trenden ser vi også i disse tallene i betydelig grad. Likevel er etablissementets narrativ fullstendig entydig og segmentert.
Min tilleggskommentar til perioden sept. 2020-febr. 2021: det er som vist lenger opp røde tall også for perioden sept. 2020 – febr. 2021 (26 %) i tabell 1, og mange vil nok da tenke at mine gjentatte påstander og dokumentasjon om normalt sykdomsbilde i 2020 har fått seg en solid ripe i lakken. Men hvis man ser i grafen over som viser tallene månedsvis ser man at månedene sept.-okt.-nov.-des. 2020 er helt normale, mens det i jan.-febr. 2021 blir utslag. Det er altså disse to månedene i starten av 2021 som gir utslaget på 26 % avvik fra snittet.
En annen interessant observasjon er at det faktisk var rekordhøyt sykefravær akkurat i mars 2020. Midt i et utbrudd av en påstått pandemi var det rekordhøyt sykefravær en kort periode på sykehuset, dette må vel ha skapt kaos og krise på sykehuset? Tillitsvalgte Ek fra Drammen sykehus lister som nevnt opp en rekke samfaktorer som skal ha vært i sving de første årene av pandemien og som ifølge narrativet må være årsaken til økt sykefraværstall (virus, syke pasienter, sykepleiermangel, høy slitasje). Disse ser vi ikke spor av i tallene for 2020 ellers, men kan det være at vi ser dette i sving akkurat i mars 2020? Min innstilling er at dette er nesten umulig på dette tidspunktet, og at dette må være utslag av andre faktorer, så som bemanningspolitikk eller andre endringer som ble innført, uten at jeg vet dette sikkert. Vi tar gjerne i mot tips på akkurat dette.
Vi i Lov og Helse verdsetter deres tilbakemeldinger og som dere vet er ytringsfriheten kompromissløs hos oss. Vi ønsker et rom der alle stemmer kan komme til uttrykk. Vi praktiserer ingen sensur, og vi ønsker å moderere minst mulig.
Samtidig ønsker vi å bevare et kommentarfelt som oppleves konstruktivt, relevant og respektfullt for dem som vil diskutere innholdet i artiklene. Når trådene blir fylt med innlegg som går langt utenfor temaet, eller domineres av én stemme over tid, så kan det gjøre det vanskeligere for andre å delta.
Vi oppfordrer derfor alle til:
– Å holde seg mest mulig til temaet i artikkelen
– Å stille spørsmål og komme med innspill som bygger videre på hverandres tanker
– Og å bidra til en god og åpen tone, hvor alle føler seg velkommen
Vi har stor takhøyde og rom for ulike perspektiver – det ønsker vi å beholde. Samtidig vil vi bidra til at samtalen blir meningsfull og relevant for flest mulig.
Takk for at du er med i samtalen – på en konstruktiv og inkluderende måte.
– Redaksjonen i Lov og Helse