Det kom en kvinne på 40 år inn på klinikken. Hun hadde store plager i forbindelse med for tidlig overgangsalder. Heldigvis hadde hun allerede barn. Skulle ikke ha flere. Mine tanker gikk dit de alltid går.
– Hvor lenge siden tok du koronavaksiner – hvor mange tok du?
Hun hadde som alle andre tatt dem for to år siden. Etter andre dose hadde hun umiddelbart gått inn i overgangsalder.
Hun er ikke alene – dette noe mange har opplevd kort tid etter vaksinasjon – også så unge som i slutten av 30-årene, i noen tilfeller enda tidligere. Vaksinen påvirker menstruasjonssystemet hos mange, og enkelte rapporterer varige endringer som ikke kan karakteriseres som midlertidige. Når myndighetene ikke systematisk innhenter eller analyserer data om slike tilfeller, står vi igjen med et kunnskapshull som først og fremst rammer kvinnene det gjelder.
Normalt går kvinner inn i overgangsalder mellom 45 og 58. Ikke 38. Tidlig overgang gir hormonell ubalanse, vektoppgang, stress og dårlig søvn, og hos noen – massivt hårtap.
– Jeg ville egentlig ikke ta vaksinen, fortalte hun – men jeg følte meg tvunget.
Det var ikke første gang jeg hørte det.
– Det verste, fortsatte hun, – er at jeg har fått korona mange ganger etterpå. Senest nå i forrige uke.
Jeg blir alltid like overrasket over at folk fortsatt tester seg.
– Hvorfor testet du deg?
– Det var ikke min idé, fortalte hun, det var legen som insisterte. Jeg hadde hatt feber i fjorten dager. De syns det var rart.
– Ok. Og du testet positivt for koronavirus?
– Ja, eller de visste ikke helt, legen sa de ikke kunne se forskjell på korona og influensa. Men de kalte det korona.
De kunne ikke se forskjell? Hvis de ikke kan skille mellom influensa og korona nå – hvordan kunne de skille da? Den gangen de testet alt som kunne krype og gå under pandemien. Da influensa forsvant fra jorden overflate i 20-21.
Gjenoppsto som korona.
– Jeg angrer skikkelig på at jeg vaksinerte meg, sa hun nå. – Broren min jobber i Pfizer i USA. Ingen i hans familie har vaksinert seg. De tar ikke medisiner i det hele tatt.
Det overrasket meg ikke. De som jobber i farmasøytisk industri, kjenner risikoen. De vet hva de lager.
– Jeg skal spørre ham om alt dette når jeg ser ham i julen, fortatte hun.
– Er broren din ærlig om dette? spurte jeg. Kan man være det når man jobber i Big Pharma?
Hun ble stille
– Når jeg tenker meg om, så har han prøvd å advare meg.
Bedraget er av et slikt omfang at folk ikke kan fatte det. Ikke bare virker ikke vaksinen. Men den er skadelig, og i mange flere tilfeller enn vi har oversikt over, har den vært dødelig. Mange har pekt på den voldsomme overdødeligheten i Norge, og i verden for øvrig. Kurvene vokser parallelt med den mest omfattende vaksinekampanjen i moderne tid. Dette er noe forskere, leger og andre fagpersoner har pekt på siden fenomenet startet. Det holder ikke lenger å si long-covid eller depresjoner. Eller at de ikke vet. Det er umulig at de ikke vet.
FHI er allikevel ikke villige til å dele de dødes vaksinasjonsstatus. I stedet får vi bortforklaringer uten rot i virkeligheten, og en bevisst utelatelse av fellesnevneren alle de døde har til felles. At tidspunktet for når dødsfallene startet var etter at over 90% av Norges befolkning ble vaksinert – et utall ganger. De stopper ikke opp og undres – stiller ikke de rette spørsmålene. Eller i det minste bremser litt på propagandaen. Nei. De fortsetter massevaksineringen.
Mediebildet er stappfull av influensasesong og fryktretorikk. FHI kjører til og med en reklamekampanje for å øke vaksinasjonsgraden. Køene på apotekene er lange, og vaksinen er utsolgt. Folk er sykere enn noen gang.
Narrativet må ikke sprekke. Mathias Desmet forklarer i sin bok The Psychology of Totalitarism:
- Hvordan et samfunn mister mening
- Finner en enkel fortelling
- Skaper en felles fiende
- Og finner en løsning alle må følge
De som tviler, blir farlige. En trussel mot samfunnet. Men masseformasjon forklarer ikke fullt ut det norske fenomenet. I Norge har vi noe annet: patologisk høy institusjonell tillit. Nordmenn generelt kan helt enkelt ikke ta over seg at dette systemet kan svikte. At industri, byråkrati, globale nettverk og økonomiske insentiver kan skape konsekvenser som ingen enkel aktør egentlig har bedt om, og som ingen av dem har kontroll over.
Dette handler ikke om enkeltmennesker i FHI eller helsevesenet. Det handler om selve systemet. Et system som ikke kan innrømme feil. Da ryker hele narrativet. Korthuset institusjonen er bygget på raser sammen. FHI må holde seg selv oppe selv om de med det svikter befolkningen. De er fanget av narrativet de selv skapte. Om de innrømmet at de tok feil, ville de miste all fremtidig makt. De ville utløse en tillitskrise uten sidestykke. Hele pandemihåndteringen ville falle sammen.
De ville i praksis innrømme at skader, dødsfall og overdødelighet kunne vært unngått.
Alle kan budskapet. Vi har alle hørt det så mange ganger, at det sitter i ryggmargen. Trygg og effektiv Ingen er trygg før alle er trygg – Gjør det for bestemor – Bli med på dugnaden. Det norske samfunnet er bygget på tillit. Om FHI slipper fra seg informasjon som setter vaksinens egenskaper i tvil. At den ikke beskytter – men potensielt tar liv. Hvilke konsekvenser vil det få?
Tilliten vil smuldre opp til intet. Hvordan vil det gå med de menneskene som jobber i institusjonene? Hvem skal stå til ansvar? Hvilken politisk risiko løper våre myndigheter?
En narrativkollaps vil rasere helsevesenet – hele institusjonen vil gå til grunne. Derfor får vi servert absurde bortforklaringer for overdødelighet. Derfor får vi høre at alle vaksineskader er enormt sjeldne. Derfor vil de ikke innrømme at de ikke kan se forskjell på korona og influensa. Rettssystemet vil renne over av krav. Vaksineparadigmet må fortsette for enhver pris.
Det er enklere å la folk dø enn å innrømme at man tok feil.
Kan boblen noensinne sprekke? Tall kan manipuleres til å vise det man ønsker. Forskning kan avvises, gjemmes bort og glemmes. Statistikk kan «korrigeres», og viktige elementer utelates. Fortellingen kan alltid justeres slik at den passer narrativet. Bare tre ting kan sprekke boblen:
Rettsvesenet: Dersom nok mennesker kommer inn i rettsvesenet og vinner så vil narrativet til slutt sprekke. Det blir umulig å opprettholde det. I forrige uke vant en kvinne frem i sin vaksineskadesak mot staten. Hun hadde fått ME straks etter vaksinen. Retten kunne ikke utelukke sammenhengen. Dette er selvsagt en enorm personlig seier. Er det en seier for andre vaksineskadde? For oss som vil ha sannheten frem? Kanskje. Men staten kommer selvsagt til å anke. De kan ikke tillate at denne saken skaper presedens. Da bryter helvete løs.
Interne varslere: I USA har det vært en rekke interne varslere som med sine vitnemål kan velte båten. I Norge har vi ingen varslerkultur – men liten tue velter stort lass. Hvor er du som sitter på intern informasjon?
Kulturendring: I dag er institusjoner viktigere enn enkeltmennesket. Vi trenger en kulturendring der menneskeverd er viktigere enn institusjonell makt. Der integritet slår huller i den systemiske korrupsjonen. Om tilliten slår sprekker og forvitrer i så stor grad at institusjonene må stilles til ansvar. Da kan vi begynne å håpe på endring.
Men vil det noen gang skje? Kommer FHI, myndighetene eller helsevesenet noen gang til å innrømme feil? Neppe. Systemet er uangripelig — og nordmenn står som villige saltstøtter, gir ufortjent tillit til et system som ikke gagner dem. De fleste kan ikke se at det ikke er de som blir beskyttet. Narrativet må opprettholdes – for enhver pris.
Selv om nordmenn dør.
Vi i Lov og Helse verdsetter deres tilbakemeldinger og som dere vet er ytringsfriheten kompromissløs hos oss. Vi ønsker et rom der alle stemmer kan komme til uttrykk. Vi praktiserer ingen sensur, og vi ønsker å moderere minst mulig.
Samtidig ønsker vi å bevare et kommentarfelt som oppleves konstruktivt, relevant og respektfullt for dem som vil diskutere innholdet i artiklene. Når trådene blir fylt med innlegg som går langt utenfor temaet, eller domineres av én stemme over tid, så kan det gjøre det vanskeligere for andre å delta.
Vi oppfordrer derfor alle til:
– Å holde seg mest mulig til temaet i artikkelen
– Å stille spørsmål og komme med innspill som bygger videre på hverandres tanker
– Og å bidra til en god og åpen tone, hvor alle føler seg velkommen
Vi har stor takhøyde og rom for ulike perspektiver – det ønsker vi å beholde. Samtidig vil vi bidra til at samtalen blir meningsfull og relevant for flest mulig.
Takk for at du er med i samtalen – på en konstruktiv og inkluderende måte.
– Redaksjonen i Lov og Helse