Når de såkalte elitene uttaler seg er det naturligvis ofte gode porsjoner med sprøyt (og propaganda), men i forbausende stort omfang og ofte legger de direkte ut hva de akter å gjøre, og hvordan de tenker. Et eksempel: de har jevnlig siden 1790-årene uttalt at jordens befolkning må reduseres, en agenda som i moderne tid materialiserte seg organisatorisk i blant annet The Club of Rome. Implikasjonen av dette eksempelet er jo at enhver samfunnsanalyse blir meningsløs, og i beste fall mangelfull, hvis man prøver å analysere begivenhetenes gang uten å ha dette som «linse» å se alt gjennom.
Nok om dette eksempelet for nå, og over til AI, datasentre og digital kontrollgrid. Utbyggingen av de enorme datasentrene og AI-infrastruktur er et av maktelitens store prosjekter for tiden, fordi datasentre og AI-infrastrukturen er helt avgjørende for den marerittaktige 1984-kontroll-griden som nå rulles ut i Vesten. Og norske myndigheter er som alltid fullt ut med på morroa! Norske komikere også, som i dag er helt tannløse, og komplette «puppets» for etablissementet og narrativkontrollen, men det finnes unntak i andre land. Her Jimmy Carr som treffer spikeren midt på hodet:
AI, datasentre og 1984-kontrollgrid er altså i full fart inn, noe som Larry Fink, CEO i det mektige BlackRock her snakker om:
Men oppi alt dette røper de også at de har tenkt å gå for sparepengene dine, slik at dine sparepenger kan bli med å finansiere din egen undergang. Her Larry Fink igjen:
Her er videoen med Fink:
Fink sier at mesteparten av disse pengene som trengs skal komme fra privat sektor; fra sparekontoer og pensjonsfond, ifølge en fantastisk freidig Fink. Og dette er ikke bare et løst forslag, da han legger til at «it is a must».
La oss hoppe til Europa. En av de viktigste bankene i City of London, Barclay brettet også ut den samme planen i en rapport de har fremlagt for EU:
Rapporten tar sikte på å informere EU-kommisjonen og medlemslandene når de vurderer nye spare- og investeringskontoer (SIA) som en del av EUs plan om å kanalisere husholdningssparekontoer til produktive investeringer, styrke konkurranseevnen, øke kapitalmarkedene og fremme bredere vekst over hele blokken. (min utheving)
Videre, Mario Draghi og EU har naturligvis allerede vært inne på dette sporet:
Behovet for rask fremgang på dette området ble identifisert av Mario Draghi i sin rapport ‘The Future of European Competitivity ’, der han fremhevet finansiering som en av de tre byggesteinene i EUs nye industrielle strategi trenger å bygge på, og bemerket viktigheten av på en bedre måte å få kanalisert høye husholdningssparekontoer innenfor EU mot produktive investeringer. EU-kommisjonen fulgte dette med sin blåkopi for europeiske spare- og investeringskontoer i september 2025, som satte opp en rekke felles prinsipper for medlemsstatene å vurdere. (min utheving)
Til slutt et hjertesukk fra bankkartellet, her representert ved Barclay:
Francesco Ceccato, administrerende direktør i Barclays Europe, sa: “Å få Sparing- og Investeringsunionen på rett kjøl er sentralt i de samlede økonomiske utsiktene for EU de kommende tiårene. I lang tid har altfor mange av våre individuelle borgerers sparing forsvunnet på uproduktive plasser. (min utheving)
President for Den Europeiske Sentralbank har naturligvis lenge siklet på sparepengene dine:
Firenze på 1400-tallet
Historie, for å bruke Finks ord, «is a must» å studere for å forstå verden, og nå skal jeg ta en historisk avstikker til Firenze og 1400-tallet. I århundrene før dette hadde formue stort sett vært eiendom, og primært landeiendom. Skattleggingen fra myndighetene i Firenze var derfor i hovedsak Il Estimo; direkte skatt på eiendom/landeiendom. Men utover 1300-tallet vokste florentinsk industri, handel og bankvirksomhet frem, noe som skapte betydelige og økende summer av flytende kapital, noe skattesystemet ikke var kalibrert for. Mange reformer kom, og den mest omfattende kom i 1427, Il Catasto: en svært grundig og omfattende samt totalitær opptelling av alle verdiene til borgerne med påfølgende skattepålegging, etter modell av Venezia:
Talere i det florentinske byrådet lovpriste en by fremfor alle for sin effektive finansielle forvaltning; Venezia. For å skattlegge sine innbyggere brukte Venezia en Catasto. Venezia medregnet all form for rikdom i sin Catasto, eiendom, mynter, handelsvarer, edelmetaller, edelstener og eierandeler i offentlig gjeld. Verdien av eiendom ble beregnet ut fra leieinntektene det gav (Tuscans And Their Families: A Study of the Florentine Catasto of 1427, s. 9)
Selv Venezia, et av historiens mest kompakte og totalitære/autoritære oligarkier, i en tid hvor oligarki og autoritære regimer var selve samfunnsmodellen, var mer måteholden enn norske myndigheter. For som du ser var det ikke formueskatt på eiendom, bare ved leieinntekter de eventuelt gav. Men det er mer:
Fornuftig nok ønsket ikke venetianske myndigheter en flukt av ruinerte innbyggere, ei heller å ødelegge deres kapasitet til produksjon. Derfor ble verdien av innbyggernes bosted unntatt fra skattegrunnlaget, det samme ble redskapene de trengte i sitt virke samt alt møblement. Hvert familieoverhode kunne også trekke fra en betydelig sum for hvert barn, barnebarn eller nevø som bodde i hans husholdning. Slik ble skattebyrden holdt unna produktivt arbeid. (Tuscans And Their Families: A Study of the Florentine Catasto of 1427, s. 9)
Firenze kopierte i stor grad det samme systemet, med de samme unntakene i skattebyrden. Men i tiårene før 1427 var det problem, og nå nærmer jeg meg poenget. Il Estimo (skatten på landeiendom) sørget for nok inntekter til «daglig drift» for myndighetene i Firenze, men:
(…) det (Il Estimo) kunne ikke levere de ekstraordinære inntektene som trengtes ved utbruddene av krig. Den mest innbringende skatten for byen var den de samlet inn ved byportene, men de kunne ikke øke denne mye uten å ødelegge handelen – som byens rikdom, og egentlig makten, hvilte på. I 1424-25 når den kostbare krigen mot Hertugdømmet Milano raste turte de å øke denne skatten bare med magre 4 %. Hvor kunne de store nødvendige summene bli funnet? Myndighetenes svar på dette presserende problemet var en genial fiskal strategi: det ble vedtatt krav om at innbyggerne måtte låne myndighetene pengene. (Tuscans And Their Families: A Study of the Florentine Catasto of 1427, s. 3)
Denne fiskale strategien, med å tvangsmessig kunne låne oppsparte verdier og penger til befolkningen for å finansiere kostbar krig, ble kalt La Novina.
Når Larry Fink nå 600 år senere lanserer sin La Novina, vil det nok neppe foregå med åpen tvang, men heller med såkalte insentiver. Den gang dreide det seg om å finansiere krig, mens i dag er det uttalte alibiet fra Fink behovet for at våre sparepenger må brukes til datasentre og AI-infrastruktur, slik at vi selv får være med å direkte finansiere det digitale overvåkingshelvetet som kommer til å smadre vår frihet. Mannens freidighet er nesten sjarmerende, så djevelsk er den.
Vi i Lov og Helse verdsetter deres tilbakemeldinger og som dere vet er ytringsfriheten kompromissløs hos oss. Vi ønsker et rom der alle stemmer kan komme til uttrykk. Vi praktiserer ingen sensur, og vi ønsker å moderere minst mulig.
Samtidig ønsker vi å bevare et kommentarfelt som oppleves konstruktivt, relevant og respektfullt for dem som vil diskutere innholdet i artiklene. Når trådene blir fylt med innlegg som går langt utenfor temaet, eller domineres av én stemme over tid, så kan det gjøre det vanskeligere for andre å delta.
Vi oppfordrer derfor alle til:
– Å holde seg mest mulig til temaet i artikkelen
– Å stille spørsmål og komme med innspill som bygger videre på hverandres tanker
– Og å bidra til en god og åpen tone, hvor alle føler seg velkommen
Vi har stor takhøyde og rom for ulike perspektiver – det ønsker vi å beholde. Samtidig vil vi bidra til at samtalen blir meningsfull og relevant for flest mulig.
Takk for at du er med i samtalen – på en konstruktiv og inkluderende måte.
– Redaksjonen i Lov og Helse