Informasjonskampens målvakter og “lab leak-narrativet” – del 2

Her er del 1 av denne artikkelen.

Det finnes bånd mellom genteknologen Sigrid Bratlie og humanisten Gunnar Tjomlid som går tilbake til 1800-tallet. Dette er bånd som er ukjente for mange.

Vi kjenner til biologen Charles Darwin og hans teorier om naturlig seleksjon. Survival of the fittest er et engelsk uttrykk som beskriver at de best tilpassede individene overlever i kampen for tilværelsen ute i naturen. Uttrykket ble brukt av Charles Darwin i hans femte utgave av boken Artenes opprinnelse.

Adolf Hitler var en tilhenger av Darwins forskning og vi har blitt fortalt at det var han selv som forvrengte den for at det skulle passe til hans egne planer for menneskeheten.

Men jeg kan ikke huske fra mine skoledager at lærerne fremhevet at Hitler ikke var den første som tenkte slik eller praktiserte den sterkestes rett. Det var en verdensomspennende bevegesle som startet flere tiår tidligere, med utgangspunkt i England og Amerika.

Ifølge norske Wikipedia er eugenikk en anvendt vitenskap og et sosialpolitisk program som tar sikte på å forbedre arvelige egenskaper i en befolkning. Den engelske Wikipedia-siden kaller det kvasivitenskap.

Edwin Black er en amerikansk forfatter som har skrevet flere bøker om Holocaust og om eugenikk. Begge hans foreldre overlevde så vidt konsentrasjonsleiren Treblinka. Moren unnslapp en av jernbanevognene, ble skutt under flukten kastet i en grunn massegrav. Faren hadde allerede flyktet fra en bevoktet menneskerekke av jøder og oppdaget leggen hennes som stakk opp av snøen. Mot alle odds overlevde de på tross av kulde, sult og Das Reich.

Eugenisk imperialisme

I Edwin Blacks War Against the Weak (Black, 2003) kan vi lese at Amerikanske eugenikere betraktet menneskeheten som en biologisk kloakkbrønn. De ville rense Amerika fra innsiden og utrydde de uønskede fra resten av planeten. I 1911 startet interesseorganisasjonen Eugenics Section of the American Breeders i samarbeid med Carnegie instituttet, arbeidet med sin Report of the Committee to Study and to Report on the Best Practical Means for Cutting Off the Defective Germ-Plasm in the Human Population. Det siste av i alt 18 punkter på agendaen var Internasjonalt samarbeid. Hensikten var ikke til å misforstå: ERO (Eugenics Records Office) skulle foreta undersøkelser for å «se etter mulige metoder for sterilisering av uønskede i andre land og loggføre resultatene av dette arbeidet». Den amerikanske eugeniker- bevegelsen hadde til hensikt å rette sin oppmerksomhet mot «omfanget og arten av problemet med sosialt utilstrekkelige mennesker i utlandet.» Dette arbeidet skulle utrettes ved omfattende internasjonale kongresser, sammenslutninger og vitenskapelig utveksling.

Global eugenikk startet i 1912 med den første internasjonale eugeniker-kongressen i London. Ved denne kongressen presenterte den dominerende amerikanske gruppen sin innstilling om å eliminere alle de sosialt utilstrekkelige verden rundt. Amerikanernes forslag til en verdensomspennende eugenisk handlingsplan ble akseptert med overveldende flertall. Den var så omfattende at Carnegie-instituttet trykket denne som en erklæring i to deler.

Internasjonalt samarbeid begynte straks å sammensmelte til en felles innsats. Denne første kongressen ønsket velkommen delegater fra mange land, men spesielt 5 land sendte store delegasjoner: USA, Tyskland, Belgia, Italia og Frankrike. Under kongressen formerte disse landene en såkalt Internasjonal Eugenisk Komité. Denne hadde sitt første møte året etter. Den 4. august 1913 møttes fremstående eugeniske ledere fra USA, England, Belgia Danmark, Frankrike, Tyskland, Italia og Norge i Paris. Denne nye internasjonale, eugeniske tilsynskomiteen skulle fungere under varierende navn og under skiftende medlemssammenslutninger som det øverste internasjonale eugeniske byrå. De skulle avgjøre når og hvor kongresser skulle avholdes, hvilke nasjonale komiteer og institusjoner som skulle anerkjennes og hvilken eugenisk politikk som skulle føres. Den tyske legen Alfred Ploetz introduserte uttrykket rasehygiene. Han var bekjent med den norske farmasøyten og rasebiologen Jon Alfred Mjøen som hadde en doktorgrad i organisk kjemi, utviklet flere kokainpreparater for legemiddelbruk og ble medlem av Det Norske Vitenskapsakademi.

I 1908 la Mjøen frem sine ideer i det «Norske program for rasehygiene». Mjøen er også omtalt i War Against the Weak:

Den norske rasebiologen Jon Alfred Mjøen applauderte amerikansk eugenikk fra første stund. Fra sitt velutstyrte laboratorium for måling på dyr og mennesker og det velutsyrte biblioteket som var fylt med bøker fra gulv til tak, fremmet han sine teorier. Ved den andre eugeniker-kongressen i New York, foreslo Mjøen en resolusjon som ledet til opprettelsen av «American Eugenics Society». I sin åpningstale til kongressen, fremhevet Osborn skandinavene Jon Alfred Mjøen og Hermann Lundborg:

Det er i stor grad takket være den aktive innsatsen til ledere som Mjøen og Lundborg, anerkjente han, at det er en fornyet verdsettelse av den spirituelle, moralske og fysiske verdien til den nordiske rase.

Davenport, grunnleggeren av ERO, besøkte eugeniske institusjoner i Norge, og Mjøen besøkte New York ved flere anledninger. Mjøen var også en jevnlig bidragsyter til Eugenical News eller selv gjenstand for omtale. Den smarte nordmannen var ofte avbildet arm i arm med amerikanske eugenikere som Leon Whitney.

En morgen i 1923, ringte John C. Merriam, Carnegie- instituttets nylig innsatte president til Charles Davenport ved Cold Spring Harbor. Forventning hang i luften. Et etterlengtet eugenisk mottiltak, løst kalt «planen», syntes å være innen rekkevidde. «Planen» ville skape Amerikansk eugenisk nærver over hele verden samtidig med at mindreverdige stammer ble eliminert i USA. Nå var det viktig å være politisk forsiktig..

Merriams håpefulle telefon til Davenport hadde vært i støpeskjeen i årevis. Amerikanske eugenikere hadde alltid søkt en global løsning. Fra starten av hadde det eugeniske registreringskontoret ERO forstått alt for godt at Amerika var en nasjon av immigranter. Men amerikanske eugenikere anså de fleste av immigrantene som ankom etter 1890 for å være genetisk mindreverdige. Dette var fordi de i 1890 ble vitne til starten på en stor innvandringsbølge, en exodus fra Østeuropa og Søreuropa, med horder av ikke-engelsktalende familier som stuet seg sammen i slummen i New York og andre byer ved Atlanterhavskysten.

…eugenikere anså fortsatt immigrasjon som en uendelig kilde til forringelse av Amerikas biologiske kvalitet. Sterilisering av tusener av sosialt ubrukelige ble sett på som ren eksersis, dvs. «bekjempelse av en stigende flom,» med mindre eugenikerne også kunne opprette en internasjonal barriere mot kommende bølger av udugelige. Derfor ble kampen for å holde defekte immigranter ute av landet ansett for å være like viktig som korstoget for å rense Amerika for de genetisk mindreverdige. Dette skulle løses ved å injisere eugeniske prinsipper inn i selve immigrasjonsprosessen – både i De Forente Stater og i utlandet. Immigrasjon hadde alltid vært en kompleks, følelsesladet prosess. Tusen gyldige argumenter som omfattet økonomi, helse, overbefolkning, demografi og humanitære betraktninger konkurrerte i argumentasjonen om økt eller redusert immigrasjon.

Carnegie-instituttet propaganderte entusiastisk for det nazistiske Hitlerregimet før krigen, og distribuerte antisemittiske nazipartifilmer til amerikanske videregående skoler. Boken skildrer koblingene mellom Rockefeller Foundations massive økonomiske bevilgninger og det tyske vitenskapelige etablissementet som startet de eugeniske programmene som ble fullført av Dr. Josef Mengele i Auschwitz. Først da sannheten om utryddingen til nazistene ble kjent, bleknet den amerikanske eugeniske bevegelsen. Institusjonene var raske med å endre betegnelsen eugenikk til genetikk.

-Selv om retorikken og de organisatoriske navnene hadde endret seg, overlevde lovene og tankegangen. De har fulgt oss inn i nåtiden. I flere tiår etter at Nürnbergprosessene karakteriserte eugeniske metoder som folkemord og lovbrudd mot menneskeheten, fortsatte Amerika å tvangssterilisere og forby eugenisk uønskte ekteskap. (Black, 2003)

Vitenskapen som i årevis hadde trivdes åpenlyst og høylydt som eugenikk søkte etter krigen tilflukt under betegnelsene Reprogenetics, Human Genetics og Genetic Counceling

Det varte ikke lenge før eugenikerne fant sitt nye hjem i FN.

Og her kommer vi til de såkalte humanistene som Tjomlid tilhører.

Julian Huxley

Julian Huxley var en britisk biolog og medlem av overklassen. Han var den første direktøren for UNESCO og han var president i British Eugenics Society fra 1959-1962. Da han holdt tale ved opprettelsen av UNESCO bare ett år etter Hitlers nederlag i 1946, sa han blant annet dette:

I dette øyeblikk er det sannsynlig at den indirekte effekten av sivilisasjonen er dysgenisk i stedet for eugenisk; og i alle fall virker det sannsynlig at dødvekten av genetisk dumhet, fysisk svakhet, mental ustabilitet og sykdomstilbøyelighet, som allerede eksisterer hos menneskearten, vil vise seg å være en for stor byrde til at reell fremgang kan oppnås. Så selv om det er helt sant at enhver radikal eugenisk politikk vil være politisk og fysiologisk umulig i mange år, vil det være viktig for Unesco å se at det eugeniske problemet undersøkes med største forsiktighet, og at offentligheten blir informert om spørsmål som står på spill slik at mye som nå er utenkelig i det minste kan bli tenkelig.

Talen kan lastes ned i PDF- format fra UNESCO’s egen hjemmeside ved å søke på: UNESCO ITS PURPOSE AND ITS PHILOSOPHY by JULIAN HUXLEY. Sitatet står på side 21.

Jonas Salk, eugeniker og humanist

Jonas Salk var en kjent vaksineutvikler. Han utviklet den første vaksinen mot polioviruset. Polioviruset forårsaket vissnok sykdommer hvor symptomene sammenfalt med symptomene som ble forårsaket av den omfattende bruken av det antibiotiske* DDT samt introduksjonen av antibiotikumet* penicillin omkring midten av forrige århundre. I tråd med Darwins hypoteser om den sterkestes rett skrev Salk flere bøker, blant annet The Survival of the Wisest (1973). Jonas Salk var i likhet med Julian Huxley både humanist og psykopat. Også han mente at Jorden er overbefolket.

Anti=mot, biota=liv.

Om å komme i mål

Sannheten blir ikke servert oss på VG eller Twitter/X. Den må man lese seg til på egenhånd. Fortsatt finnes det bøker og nettsteder som avdekker historie av direkte betydning for det som skjer i dag.

I The Oxford Handbook On the History Of Eugenics kan vi lese at Huxleys oppgjør med Hitlers rasebiologi ikke gjorde ham til en motstander av eugenikk som sådan. Han tilpasset sine holdninger til omstendighetene (reform eugenics) og filosoferte:

«Der finnes en annen type ulikhet som har sine egne implikasjoner. For selv om variasjon er ønskelig, må man kunne si at eksistensen til sveklinger, tullinger og moralsk mindreverdige må være galt. Han mente at menneskets utbredelse måtte vike for bevaringen av andre arter. Huxley linket eugenikk til internasjonalisme. Mens historikere har fulgt eugenikkens utvikling via menneskelig reproduksjonskontroll på den ene siden og genetisk rådgivning i noe mindre grad på den annen side, er forbindelsen til naturvernisme og miljøvern på globalt nivå mer overraskende og først nå i ferd med å bli studert nærmere.

Det krever egeninnsats og det forutsetter nysgjerrighet og et ønske om å finne ut hva som er sant. Ingenting er bedre enn å lese historie og selv legge bit for bit i et puslespill som er uoversiktlig men utrolig interessant. Etter hvert ser man mønstre, navn, tankesett og organisasjoner som går igjen og som avdekker en generasjonsovergripende agenda som utspiller seg over århundrer og som direkte angår oss og våre barns fremtid. Historien på internett blir forsøkt vasket bort, sortert vekk, sensurert i den hensikt at den skal bli glemt. Den blir overskygget av konspirasjonsteorier fremsatt av myndighetene selv, gjennom påvirkere som Bratlie og Tjomlid og med god hjelp av myndighetenes hjelpere i mediene, slik at vi får problemer med å se skogen for alle trærne.

Jeg tror jeg vil konkludere med at det er helt i tråd med hvordan eugenikere tenker. De mener at det er noe som heter «den stekestes rett», de har forakt for dem som er uopplyste. De regner vel med at de som er født inn i et elitemiljø får tilført den kunnskapen de trenger for å navigere i livet. Vi andre må lese historie og trekke våre konklusjoner på egenhånd. De som lar seg rive med av den hedonistiske livsførselen, navlebeskuelsen og naturødeleggelsen som myndighetene og det kaputte pengesystemet oppmuntrer til har vel ikke fortjent bedre, hvis man skal ta WWF-gunnleggeren og eugenikeren Julian Huxley sitt budskap på alvor.

Jeg mener det er åpenbart at norske myndigheter ikke bryr seg om vår fysiske eller mentale helse, at de fleste av dem som er i ledende politiske posisjoner i Norge i beste fall er stokk dumme. Noen få helt øverst vet hva de driver med, og de er ikke gode mennesker. De er frekke, uanstendige og grådige. De tror kanskje de kan unnskyldes av Hanlon´s Razor: “Never attribute to malice what is adequately explained by stupidity”. Men verden har våknet opp til at det finnes et annet ordtak som passer langt bedre på vårt politiske lederskap og at dette er klart underbygget av historiebøkene:

“Always attibute to malice what has gone on too long to be explained by incompetence”.

De er ferdige. Deres dager er talte og de vet det selv. De har stjålet vår tid, fratatt oss muligheten til å spare for kommende generasjoner og leve fullverdige liv. Vår helse ble omgjort til økonomiske verdier for mennesker som ønsket å regulere vår adferd og utnytte oss fra vugge til grav. Men denne epoken er snart forbi. Det er derfor det akselererer. Fordi det snart er forbi.

Det var en eugenisk og økonomisk imperialisme og stille klassekrig som hadde blitt mulig gjennom konsolidering av mediemakt og teknologiutvikling.

Det som gir grunn til stor optimisme er at den samme teknologiutviklingen nå truer hele det pillråtne politiske, økonomiske og etiske fundamentet som vårt samfunn er bygget på. Mange har begynt å forlate pengesystemet som er selve roten til ondet og begynt å bygge et nytt. Det vil ikke bli rom for uansvarlige, korrupte politikere, gratispassasjerer, filantropater og tidstyver i fremtidens pengesystem. Jeg vil skrive om det i en egen sak.

Katten er ute av sekken. Sjarlatanene er livredde for oppvåkningen og gjør hva de kan for å påvirke det som skjer gjennom gamle og nye medier. For dem er dette en kamp på liv og død, akkurat som det er for oss. Hvis du er lei av å bli ført bak lyset vedrørende Sars-Cov 2, ønsker å forstå hva som finnes utenfor det begrensede debattspekteret til Bratlie og Tjomlid, bør du besøke hjemmesiden eller videostrømmen til mikrobiolog Jonathan Jay Couey, hvor du vil finne videoer om Malone, Vincent Racaniello, David Baltimore og alle de andre aktørene, kommentert og satt i sammenheng. Couey var engasjert som faglig bidragsyter i Robert F. Kennedy Jr.: The Wuhan Cover-Up. Coueys forklaringer om RNA-virusets pandemiske impotens fra side 281 og utover er det mest interessante ved denne boken. Utfyllende historie, portretter og avisutklipp av hele persongalleriet innen virologi inkludert Dr. Jonas Salk og hans etterfølgere finnes på serveren til Mark Kulacz: Housatonic. Innholdet på denne serveren er distribuert til et stort nettverk av støttespillere og vil aldri gå tapt.

Veien ut er kunnskap om biologi og historie.

Couey:

Intramuskulær injeksjon av en hvilken som helst substans i den hensikt å forbedre immunsystemet er dumt. Transfeksjon av friske mennesker er en kriminell forsømmelse. RNA-virus kan ikke forårsake en pandemi.

Mytologiene vi har blitt fortalt.. De utallige mordene og den såkalte pandemien i 2020 er bare toppen av isfjellet. Det er den virkelige skandalen, Sigrid Bratlie og Gunnar Tjomlid!