Mange ser at mye er galt i dagens samfunn. Myndighetene utsetter oss for grove overgrep: Det kriges mot vår vilje, naturen ødelegges av vindmøller, vi masseforgiftes i ikke-pandemier, vi er gjeldslaver osv osv.
Løsningene på problemene ligger i lite kjent gammel norsk rettstradisjon. Det undervises ikke i skolen og prinsippene brukes sjelden som argumenter i den offentlige samtale. I yngre jernalder 550 – 1050 e.Kr. var Norge et statsløst samfunn. Selv om omverden husker oss fra plyndringsferdene står det respekt av at folk overlevde i det karrige, kalde nord. Vi lagde redskaper av jern, drev jordbruk, hadde husdyr, fisket, jaktet og drev handel. Kjøtt ble tørket, røkt og saltet. Vi bygde havgående skip. osv osv.
Det var lange produksjonsprosesser, samarbeid og handel. Det er klart at man på den tiden hadde et fungerende rammeverk for produksjon og arbeidsdeling. Den mest kjente institusjonen er ting. Borgerne møttes og fremla sine tvister for en forsamling som avgjorde dem. Avgjørelsene ble tatt etter hva tingforsamlingen fant rett og rimelig. Basert på begrunnelsene for avgjørelsene kunne man forutsi fremtidige avgjørelser. Over tid etablerte det seg lover.
Førstemann og hevd
Sentrale prinsipper i tvisteløsing er førstemannsprinsippet og hevd. Den som først utnytter en ressurs får rett på ressursen. Dersom en bonde rydder et område og dyrker det, får han rett til å dyrke området. Det samme gjelder for fiske, jakt, gruvedrift osv. Denne retten krever at man fortsetter å ytnytte ressursen. Dersom man forlater en gård, slutter å jakte osv., mister man etter en tid sin rett. Man kan f.eks. ta over en forlatt gård etter noen år.
Prinsippet er universielt. Vi stiller oss ofte pent i kø og venter på tur og aksepterer at førstemann blir betjent først. På en strand kan førstemann ta den beste plassen og beholde den resten av dagen osv. Førstemannsprinsippet ligger til grunn for allemannsretten. Man kan ikke sette opp et gjerde og sperre en sti der folk har gått i generasjoner.
Kontrakter
Avtaler er sentralt i en arbeidsdeling med byttehandel, spesialisering og lange produksjonsprosesser. Partene i en handel må være omforent om avtalen og holde ord. Det må være regler for ekteskap og arv.
Håndheving
Reglene må håndheves. Vikingtidens sanksjoner var bøter, fredløshet, forvisning og kroppsstraff. Dette er et stort tema. I korthet vil jeg si at bøter er et bedre sansksjonsmiddel enn fengsel siden jo også offeret og de uskyldige øvrige borgerne må dele kostnaden ved en fengsling.
Utstøtelse er en undervurdert sanksjonsform. Straffen brukes for eksempel av utesteder og fotballklubber mot utilbørlig opptreden. Det samme gjelder ellers i samfunnet. Svindlere kan bli utestengt fra en børs, dårlige leietakere kan få problemer med å leie, produsenter som leverer dårlige produkter får ikke solgt osv. Maktens angst for utstøtelse, kamuflert som lovgining mot «hatprat», viser hvor effektivt det er.
Ny teknologi
Ny teknologi krever ofte nye lover. Si at man lærer å utnytte vannkraft til sagbruk. Elven har tidligere vært brukt til fiske, bading, ferdsel, vanning, drikke mv. Flere sagbruk nedover samme elv kan påvirke kraften i elven mv.
I en slik situasjon må det lages nye regler som tar hensyn til alle interesser. Sagbruket må ta hensyn til øvrig bruk av elven. Samtidig kan ikke eksisterende brukere blokkere sagbruk helt. Elven er deres kun sålangt de har hevd. Tvisteløsningen må ta hensyn til alle interesser og finne så gode kompromisser som mulig. Man kan fastsette korrigerende tiltak og kompensasjon.
Ny teknologi er tuneller og fly. Hvor dypt eier man grunnen man bor på eller har dyrket? Hvor høyt? Radiobølger: Hvem eier frekvensene osv.
Ettersom teknologien utvikler seg vil tvisteløsningen produsere lover som håndterer den. Loven var en arv fra forfedrene basert på lang erfaring med konkrete saker utviklet etter beste skjønn av samfunnets fremste borgere.
Rettsutviklingen mot vår tid
Christian IVs Norske Lov fra 1604 var i store trekk lik Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 som kom fra Gulatingsloven før 900 som var blitt til gjennom generasjoner. Gradvis de neste århundrene tok statsmakten over lovgivningen. Drivkraften bak dette var ikke å lage bedre lover, men å lage lover som kunne bøyes mot folket. Denne utviklingen skjøt fart med innføringen av parlamentarisme «demokrati» fra slutten av 1800 tallet.
Situasjonen i dag
Folk flest ønsker å fokusere på sine egne liv. Den politiske manesje trekker til seg en blanding av velmenende, naive mennesker som ville bruke lovene til å gjøre samfunnet bedre, megalomaniske individer som tror de vet best og skal ha fingrene borti alt – samt skruppelløse kjeltringer og psykopater som ønsket å tilrive seg makt for dominans og rikdom.
Denne siste gruppen har i kraft av sin målrettede hensynsløshet alltid endt opp med å få makten.
Dagens system med lystløgnere plassert i sentrale maktposisjoner av psykopater i kulissene har dessverre nærmest 100% oppslutning sammenliknet med fortidens desentrale folkebaserte, rettssystem. En del av årsaken til dette er at alternativet er lite kjent.
Vi i Lov og Helse verdsetter deres tilbakemeldinger og som dere vet er ytringsfriheten kompromissløs hos oss. Vi ønsker et rom der alle stemmer kan komme til uttrykk. Vi praktiserer ingen sensur, og vi ønsker å moderere minst mulig.
Samtidig ønsker vi å bevare et kommentarfelt som oppleves konstruktivt, relevant og respektfullt for dem som vil diskutere innholdet i artiklene. Når trådene blir fylt med innlegg som går langt utenfor temaet, eller domineres av én stemme over tid, så kan det gjøre det vanskeligere for andre å delta.
Vi oppfordrer derfor alle til:
– Å holde seg mest mulig til temaet i artikkelen
– Å stille spørsmål og komme med innspill som bygger videre på hverandres tanker
– Og å bidra til en god og åpen tone, hvor alle føler seg velkommen
Vi har stor takhøyde og rom for ulike perspektiver – det ønsker vi å beholde. Samtidig vil vi bidra til at samtalen blir meningsfull og relevant for flest mulig.
Takk for at du er med i samtalen – på en konstruktiv og inkluderende måte.
– Redaksjonen i Lov og Helse