I del 1 så jeg litt på det generelle sykefraværet utfra SSB’s tall. En bekjent av meg har fått tilsendt tall fra NAV hvor man kan se trender på enkeltdiagnoser. Også her er tallene kvartalsvis, noe som begrenser ganske mye hvor mye man kan trekke ut av tallene.
Luftveissykdom:
Her er en sykefraværsgraf for fire forskjellige kategorier/diagnoser:
For kategorien “annet” (de oransje linjene) og for “psykiske lidelser” (de blå linjene) ser vi at det ikke er store utslag før det fra senhøsten 2022 er noe økning. For muskel-skjelett (de mørkeblå linjene) klarer jeg ikke se noen signifikante avvik på trendene.
Men linjene for luftveissykdom (de røde) er kanskje mer interessante. 1. kvartal 2020 har en tydelig topp, dette er i all hovedsak før pandemien starter (igjen synd at man ikke kan se per måned). Deretter er det en voldsom topp utover senhøsten 2021. Økningen starter så vidt allerede i 3. kvartal 2021, nemlig perioden juli-august-september, men skyter i været i 4. kvartal 2021, og når sitt toppunkt 1. kvartal 2022.
Jeg gjentar; det er ekstraordinært med en topp av luftveissykdom i sommerperioden. Som sammenligning var det ingen slike problemer sommeren 2020 da ingen hadde blitt vaksinert og vi hadde den angivelig mye hardere virusvarianten av korona. I dag er det ganske tydelig og anerkjent at bivirkningene av vaksinen mot Covid-19 blant annet er Covid-19, og generelt svekket immunforsvar. Kan dette ha noe med luftveistoppen sommerperioden 2021 mon tro?
Hvis dere husker det jeg skrev i del 1 om at det ble erklært “tredje smittebølge” på det jeg vil betegne som helt falsk grunnlag i mars 2021, kan jeg gjenta at vi også i grafen over fra NAV bare så vidt ser spor av noe luftveisproblem i den perioden. Det er ingen uvanlig topp, tvert i mot er den lavere enn flere av de foregående årene. Det eneste man ser som er litt annerledes er at periodene før og etter toppunktet i den perioden heller mangler en markant bunn, dvs at graflinjen er over lengre tid mer stabil og går mindre opp og ned enn det som har vært vanlig tilsvarende periode i årene før og etter.
Utmattelse eller såkalt “long covid”:
La oss se på kategorien “tretthet/slapphet”, eller utmattelsessyndrom som noen kaller det. Dette er kategorien som hele Norge nå stort sett kaller “long covid”:
La oss se på de mørkeblå linjene først, som er for kvinner (Forklaring: kv. 4 2020 = fjerde kvartal i 2020). Det er ikke så lett å se detaljene siden grafen er litt “grovkornet”, men trenden i årene før pandemien er likevel klar: at 1. kvartal (januar-februar-mars) hvert år utgjør toppen, og at 4. kvartal (oktober-november-desember) hvert år på andre plass, skjønt ikke veldig mye lavere. Dette innebærer at 4. kvartal 2020 (markert med blå pil) er helt etter normalen. Det som blir det første unormale datapunktet er altså 1. kvartal 2021 (markert med rød pil) som er et hakk over det som er normalt fra årene før. Og herfra blir alt unormalt, da det skyter ganske drastisk i været fra og med 2. kvartal 2021 (april-mai-juni 2021). Dette er ekstraordinært! Dette ekstraordinære varer deretter ut hele grafen; ut året 2023.
Vi ser også at fenomenet “long covid”, eller “long vax” som det trolig heller burde kalles, øker drastisk utover høsten 2021. Det har et dramatisk toppunkt i datapunktene 1. og 2. kvartal 2022 (markert med lilla pil). Husk da at i desember 2021 og januar 2022 fikk til sammen drøyt 2 millioner sin tredje dose av den skadelige koronavaksinen.
Jeg skal ikke si så mye om trenden for menn (de lyseblå linjene), da det er mindre signifikante variasjoner å se, men kan si at her er det først fra omtrent 3. kvartal 2021 (sommer-høst 2021) at det begynner å øke til noe som kan sies å være unormalt.
Vi ser altså at et unormalt nivå av utmattelsestilstander inntrer for kvinner omtrent et halvår før det skjer for menn. En lege jeg snakket med kommenterte at dette jo korrelerer godt med at helsevesenet i stor grad ble vaksinert tidlig i vaksineutrullingen (vinter-vår 2021) og at det er meget høy overvekt av kvinner i helsevesenet. Dette er jo absolutt en rimelig hypotese, men vanskelig å konkludere helt sikkert utfra disse tallene og grafene alene.
Oppsummert:
Det er begrenset hvor mye man kan konkludere ut fra disse to gjennomgangene jeg har gjort av sykefraværstallene. Men helt overordnet er også dette helt analogt med det man ser mer eller mindre i alle parametere; det er i enten stor eller i mange tilfeller ekstrem stor korrelasjon med vaksineutrullingen at helseproblemene starter.
Det jeg har laget her er ingen profesjonell gjennomgang, og det er et problem at tallene er kvartalsvis. Men det hadde vært et hakk mer betryggende om fagfolk i Norge gjorde slike analyser, og sågar gjorde dem grundig, for å eventuelt tilbakevise den etter hvert veldig underbyggede hypotesen om at vaksinene har ført til historisk nivå av død og sykdom i befolkningen.
I stedet får “ekspertene” uttale i fred at ting som varme somre (selv om overdødeligheten er året rundt og størst på vinteren) og bekymring for krigen i Ukraina er mer adekvate forklaringer.
