En av våre lesere, Kaj, hadde en kommentar til vår artikkel SARS-COV-2 var grønnapenyrebøss:
Takk for god gjennomgang av dette viktige temaet. Det er ikke vanskelig å forstå at celledød ikke kan sies å være en sikker indikasjon på tilstedeværelse av virus når man analyserer dette klassiske isolasjonseksperimentet som gjerne fremheves som selve gullstandarden for virusbekreftelse, og dette blir enda tydeligere når kontrollforsøk uten angivelige virusprøver utføres og man likevel observerer celledød.
Det er et mysterium hvordan virologien som fagfelt har klart å systematisk overse og/eller konsekvent bortforklare denne uoverensstemmelsen over så lang tid, og det er et enda større mysterium hvordan andre nærtliggende fagfelt åpenbart har holdt «fingrene av fatet» og ikke kritisert denne typen kvasivitenskap. For disse avsløringene rammer også dem tillitsmessig.
Men selv om man innser logikken her og forstår problematikken intellektuelt sett, så kan det være vanskelig å ta det innover seg på et dypt følelsesmessig nivå, for man har jo hørt ca. 100 fantasillioner ganger at virus finnes og flyter rundt omkring overalt i luften, klare til å innta og overta organismen til enhver fattig (eller rik) stakkar som ikke passer seg, lytter til ekspertisen og tar sine vaksiner jevnlig.
Men det var visst en gedigen bløff, hele greia. Ja, etter over 100 års leting etter virus, uten faktiske resultater, så må tiden snart være inne for å erkjenne galskapen vi har vært utsatt for. Men vi har som sagt blitt grundig programmerte og det tar sin tid å avprogrammere seg, og det er ikke noe som skjer synkront med hele folket, men derimot på individnivå. Ett og ett menneske klarer, som regel etter mye om og men, etter å ha blitt eksponert for sunn fornuft, å fri seg fra de fryktpregede autoritetsinitierte forestillingene som har gjort det utenkelig å undersøke temaet grundigere.
Friheten oppdages og omfavnes i sinnet til det enkelte menneske, for det er der det starter om det skal skje noe i det hele tatt.
***
(slutt på innlegg fra Kaj)
Min kommentar:
Jeg for min egen del har ikke gått grundig nok til verks til å konkludere 100 % i «virusspørsmålet» (enda), men én ting er helt klart: jo mer man pirker i materien jo mer ser virusparadigmet ut til å være et luftslott og oppspinn. Og motivasjonen, hvis dette er tilfellet, kan selv et barn forstå – et partikkel ingen ser, og som kan snike seg inn i folk overalt (men som ikke finnes), er verdens beste kontrollmekanisme hvor dem som vil ha kontroll over samfunnet.
En annen svært sentral side av saken, som Kaj også er inne på mot i de siste avsnittene over, er at det har foregått en særdeles vellykket programmering av befolkningen i Vesten. Denne programmeringen har svært mange sider, men et av de sentrale sidene er å programmere slik at det blir utenkelig å undersøke noe. Hele det norske etablissementet, med presse, myndigheter, PST og akademia jobber i disse dager på spreng for å gjøre enhver undersøkelse av verden utenkelig (da er man «konspirasjonsteoretiker, som er noe umoralsk). Hvordan verden er skal du bli fortalt av autoritetskilder, ikke undersøke.
Mon tro hvor mange luftslott som hadde fordampet ved at folk hadde tørt å undersøke med åpent sinn det meste?
Vi i Lov og Helse verdsetter deres tilbakemeldinger og som dere vet er ytringsfriheten kompromissløs hos oss. Vi ønsker et rom der alle stemmer kan komme til uttrykk. Vi praktiserer ingen sensur, og vi ønsker å moderere minst mulig.
Samtidig ønsker vi å bevare et kommentarfelt som oppleves konstruktivt, relevant og respektfullt for dem som vil diskutere innholdet i artiklene. Når trådene blir fylt med innlegg som går langt utenfor temaet, eller domineres av én stemme over tid, så kan det gjøre det vanskeligere for andre å delta.
Vi oppfordrer derfor alle til:
– Å holde seg mest mulig til temaet i artikkelen
– Å stille spørsmål og komme med innspill som bygger videre på hverandres tanker
– Og å bidra til en god og åpen tone, hvor alle føler seg velkommen
Vi har stor takhøyde og rom for ulike perspektiver – det ønsker vi å beholde. Samtidig vil vi bidra til at samtalen blir meningsfull og relevant for flest mulig.
Takk for at du er med i samtalen – på en konstruktiv og inkluderende måte.
– Redaksjonen i Lov og Helse