Vi har tidligere skrevet fyldig om seansen i Rogaland fylkesting som fant sted i desember 2022, hvor Susanne Heart tok opp svært viktige spørsmål. Vi omtalte saken i to deler, her og her.
Vi har gjort noen henvendelser til fylkestinget i etterkant. Årsaken til at vi her skal fortelle litt om dette er at denne saken, samt dette etterspillet etter vår mening gir folk et lite innblikk i “det politiske liv” og hva slags tankesett og kultur som gjelder i norsk politikk. Med andre ord er dette av en viss viktighet for å kunne diskutere temaet demokrati og politikk.
Vi sendte 09. mars en henvendelse til alle mot-appellantene som vi omtalte i del 2. Vi skrev at vi reagerte kraftig på det som hadde foregått 14. desember, og at vi ønsket en kommentar på vår artikkel i to deler om temaet, samt tematikken for øvrig. Vi fikk ingen svar, og purret 21.03. Da fikk vi omsider svar, men bare fra fylkesordføreren Marianne Chesak, dvs. svaret kom fra hennes politiske rådgiver. Svaret var kort og godt:
Hennes holdning til saken dere beskriver i de to artiklene du har lenket til, er grundig utredet i den politiske behandlingen av Susanne Hearts interpellasjon til fylkestinget.
Det som siktes til med “…grundig utredet i den politiske behandlingen…” er nok det som skjedde i den seansen som fant sted i den omtalte seansen. Fylkesordfører Chesak mener altså at saken både er behandlet politisk og grundig. Hvis vi skal være litt syrlige kan vi kan godt gå med på at behandlingen av spørsmålet/saken er gjort på en politisk måte, men grundig har den ikke blitt behandlet, såfremt det kun er den omtalte seansen i fylkestinget hun faktisk sikter til.
Det vi i foreningen lurer på er om det er noen regler eller “kodeks” som gjelder for opptreden i en slik seanse. Derfor sendte vi fylkesordfører Chesak følgende spørsmål:
La meg kommentere ytterligere det punktet som handler om ytringsfriheten. Ytringsfriheten må være absolutt, det vil si at ytringsfriheten må omfatte ting som arroganse, krenking, nedsettende omtale (til en viss grad), feilaktige påstander, løgn, og en rekke andre ubehagelige ting. Ytringsfriheten har ingenting med hva som er fint og flott, ønskelig, eller behagelig å gjøre, og man bør være særdeles forsiktig med å putte flere og flere ting som er uttalelser inn i straffeloven under forskjellige benevnelser som “hatprat” osv, bare fordi noen (flere og flere) blir krenket og synes det er behagelig å kunne stoppe det krenkende eller den krenkende (men samtidig torpedere ytringsfriheten). “Krenkelsessamfunnet” og store deler av det som går under benevnelsen “woke” er således en katastrofe for et samfunn i det lange løp. Dette betyr at også en folkevalgt etter straffeloven skal ha anledning til å krenke og lyve, eller opptre uredelig.
Men samtidig går det kanskje an å se for seg at det bør avkreves ganske høye idealer og verdier på den “politiske arena”. Slike idealer og verdier kan for eks. være at det er avkrevd at man etter beste evne tar for seg en politisk motstanders påstand om noe på en saklig måte, og ikke kun ved bruk av uredelige merkelapper. Kort sagt – i stedet for å stemple “motstanderen” som noe meningsløst, må man ta for seg påstanden og si med begrunnelse hvorfor påstanden til “motstanderen” er feil. Det filosofen Hjalmar Hegge kaller argumentstrid.
Et eksempel på dette kan være følgende: hvis for eks. Susanne Heart påstår at bivirkningsraten for Covid19-vaksinen er veldig høy, skal helst ikke motdebattanten etter overnevnte idealer svare med å si at “Susanne Heart er en konspirasjonsteoretiker”, men heller si at Susanne Heart tar feil, og deretter begrunne hvorfor hun tar feil og hvorfor bivirkningsraten ikke er veldig høy.
Om brudd på slike (selvsagte) eventuelle spilleregler på den politiske scene burde få noen sanksjonering eller etterspill, og hvis ja, hva slags sanksjonering og etterspill, er som sagt et vrient spørsmål. Det ligger en fare her i at ytringsfriheten plutselig ikke lenger er en reell verdi hvis det blir for mye formell sanksjonering ved å opptre tåpelig, dumt og uredelig.
Vi fikk svar på også denne henvendelsen fra Chesaks rådgiver, som sa at dette var under fylkestingets administrasjons ansvar.
Vi sendte derfor en ny forespørsel, denne gangen til toppskiktet i fylkestingets administrasjon. Vi fikk dette svaret fra fylkesdirektøren Gunn Claire Westad:
Rogaland fylkeskommune har utarbeidet Etiske retningslinjer for folkevalgte som gir uttrykk for krav og forventninger til folkevalgtes opptreden i deres egenskap av dette for Rogaland fylkeskommune. Rogaland fylkeskommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. I dette ligger en oppførsel i tråd med alminnelig god folkeskikk.
Ved avviklingen av møter for folkevalgte har møtelederen mulighet til å avbryte («klubbe») en taler. Dette kan eksempelvis gjøres for å påtale brudd på møtereglementet, eller når det skal skapes ro i salen eller på tilhørerplass. Møteleder har også mulighet til å avbryte for å irettesette en representant på talerstolen. Dette bør benyttes med forstand og være veloverveid fra møtelederens side.
«Møtet er satt» er utgitt av KS og omhandler møter i folkevalgte organer etter kommuneloven. Heftet er av veiledende karakter og gir et bilde av hvilke forventninger som stilles til folkevalgtes opptreden.
Som vi ser er det altså ifølge de etiske retningslinjene krav til eller vektlegging på blant annet “redelighet” og “alminnelig god folkeskikk”. Vi synes vi bivånet klare brudd på dette i seansen 14. desember 2022. Kanskje burde saklighet også være et krav. Man kunne også kanskje fantasere litt om at det også burde være et krav til et minstenivå av kunnskap, men det er kanskje ikke riktig å begrense politiske ytringer utfra et slikt krav. Om det som fant sted i seansen i Rogaland Fylkesting 14. desember kvalifiserte til at møtelederen skulle ha “klubbet” underveis, eller om det skulle vært reagert på annen måte, får henge som et åpent spørsmål. Den norske borger bør under alle omstendigheter forlange bedre enn det nivået vi fikk se utspille seg i omtalte seanse.
Den 27. mars sendte vi en mail til alle de andre 59 representantene på fylkestinget i Rogaland, hvor vi etterspurte en kommentar om denne saken. Av alle 59 har vi bare fått ett eneste svar, fra Margrete Dysjaland fra Frp. Fra henne fikk vi vite at også hun hadde reagert på det som skjedde i fylkestinget i den omtalte saken, og hun ønsker å følge det opp på en eller annen måte de nærmeste månedene.
