For en drøy måned siden kunne vi lese på borsen.dagbladet.no at det ble kjent at Elon Musk skulle intervjues, og at SV-leder Kirsti Bergstø håpet at han skulle “konfronteres hardt” i den forbindelse.
Det er helt klart en del man kan kritisere Musk for, og personlig har jeg absolutt null tiltro til ham. Men samtidig er det faktisk noen ytterst få viktige og bra ting han har gjort, nemlig å av og til si noe realitetsorientert og sant om Ukrainakringen, og å slippe opp på sensuren på plattformen X (tidligere Twitter). Begge deler er naturligvis helt utilgivelig i Vesten, og spesielt i Norge, hvor vi er dypt nedsunket med begge bein i en historisk tidsperiode vi kan kalle post-sannhet, post-virkelighet, woke eller rett og slett bare postmodernismen.
Det at den norske offentlighet, norske myndigheter og ikke minst spesifikke politikere er så ekstremt ivrig etter å få innført enda mer sensur, eller blir rasende når noen letter på slik sensur, ville for 50 år siden fremstått helt absurd, mens det derimot i dag gir helt mening. For i en post-sannhets-epoke (eller postmodernismen) tåler verken eliten eller offentligheten for øvrig at noe særlig sannhet kommer frem, og politikerne jobber jo for disse elitene (og ikke befolkningen, hvis du i vanvare et øyeblikk skulle finne på å tro det). Vi har skrevet om temaet for eks her:
Når eliten sier det rett ut: informasjonskontroll – Foreningen lov og helse
Arbeid mot desinformasjon – Foreningen lov og helse
Demokratiet under angrep i hele Vesten – Foreningen lov og helse
Helt kort oppsummert viser de tre ovennevnte artiklene til at sensur skal innføres i hele vesten og informasjonskontrollen skal bli total. Metoden for dette er blant annet at myndighetene (ved hjelp av komplekset som består av politi og sikkerhetstjenester, media, akademia m.m.) i Vesten skal definere sannheten, deretter skal informasjon som taler dette imot bli definert som feil- eller desinformasjon og fjernes og renskes ut (sensur). Videre skal slik avvikende informasjon (og meninger) i siste instans defineres som trussel mot demokratiet (slik FBI for flere år siden har gjort i USA), og sågar medføre fengsel o.l.
Synes du det er helt sprøtt at jeg påstår slike ting? Ja vel, dette skjer rett foran øynene dine i disse tider, og er helt dokumentert, så da er det bare å åpne øynene.
I denne konteksten har altså Musk tatt over X og sluppet litt opp (men bare litt, selv om de naive “Musk-fans” tror at sensuren nå er helt borte) på den sensuren som var voldsom under den såkalte pandemien.
Selv om mer eller mindre alle de politiske grupperingene i vesten vil ha sensur, er venstresiden soleklart verst i dette henseendet. Sånn sett er det naturlig at SV-leder Bergstø ønsker dette. Relatert til artikkelen på Børsen-Dagbladet sendte vi følgende epost til henne:
Vi i Foreningen Lov og Helse er opptatt av temaet som dreier seg om sensuren som er på vei inn i hele vesten, og som blant annet veldig mange norske politikere ønsker innført. I en artikkel på borsen.dagbladet.no. kunne vi lese deg sitert på følgende:
“…han bør også konfrontere Musk med sin støtte og spredning av ytterliggående konspirasjonsteorier, legger Bergstø til”
Vi antar at det med “hans spredning” siktes til hans plattform X (tidligere Twitter), hvor han da han kjøpte opp og overtok denne plattformen slapp litt opp på den kraftige (og til dels venstrevridde) sensuren som var der frem til da. At han slapp litt opp på denne sensuren ble mange rasende over i Norge og Vesten.
Jeg som skriver dette og Foreningen Lov og Helse er ikke noen “fan” av Musk, men er opptatt av det prinsipielle her. Og har i den forbindelse noen spørsmål:
1) hva er definisjonen på en ytterliggående konspirasjonsteori?
2) Hva er egentlig årsaken til at man ikke bør være i befatning med noen slik (ytterliggående konspirasjonsteori)?
3) Hvilke andre steder i samfunnet bør en slik sensur innføres, så fremt det ikke allerede er innført?
4) Bør hele plattformen som internett kan regnes som vurderes sensurert eller er det bare spesifikke sosiale plattformer som bør innføre eller ha sensur?
5) Hvilke positive konsekvensen for en samfunn har sensur?
6) Kan et samfunn ha sensur hvis det skal regnes som det demokrati?
7) Fortellingen i boken 1984, skrevet under pseudonymet George Orwell, forteller om hvordan det KAN bli i fremtiden (boken er skrevet i 1949). Det skrives blant annet om et fremtidssamfunn hvor blant annet sensur og tankepoliti er innført, og fortellingen forteller også om et Sannhetsministerium som forvalter sannheten for borgerne. Bør det også i Norge innføres et slikt offisielt Sannhetsministerium, slik som USA faktisk prøvde å innføre for et par år siden, som bør få bestemme hva som er feil og riktig av meninger og påstander ute på “plattformene” (slik som Twitter og Facebook osv)?
8) Hvis ja på ovennevnte spørsmål – hvem skal i så fall få lov å sitte i dette organet?
Vi har ikke fått svar, også etter purring.
Det er faktisk godt mulig at norske politikere som for eks. Bergstø helt reelt sett ikke skjønner at ved å sensurere ting på nettet og sosiale plattformen så har man sensur. Det er også godt mulig at de reelt sett ikke evner å tenke lenger enn at det jo må være bra (eller behagelig) å sensurere bort informasjon man ikke liker, og i hvert fall det som ikke er sant, uten å begripe at det dukker opp prinsipielle spørsmål tilknyttet hvem det er som “ikke liker” noe, og hvem som skal bestemme hva som er sant og ikke osv.
For eks. kunne det hende det kom noen til makten som ikke liker verken Bergstø eller det hun sier, og definerer det hun sier som usant, og at alt hun uttaler og mener derfor må sensureres bort?
Hvorfor ikke snu på flisa? Hvorfor være opptatt av sensur? De siste tiårene er høyresiden blitt refset av venstresiden. Og hva har kommet ut av det? Høyresiden har akseptert å bli ofre. For noen år siden var jeg delaktig i samtaler i avisa Aftenposten. Vi kommuniserte over landegrenser. Det var på den tiden like før den svarte mannen Barry, som endret navnet sitt til Obama og ble amerikansk president. Husker samtaler med amerikanere som var riktig så ivrig etter å uttale seg om denne mannen, som man aldri i livet kunne forestille seg skulle flytte inn i det Hvite hus. Uttalelsene ville idag kunne kalles rasistiske. For en svart president var uhørt. Nye ord dukket opp. Eks vis Hitling. Et ord som ble brukt som en hersketeknikk. Men Aftenposten var ikke på den tiden kjent for å blande seg opp i kommentarer, som gikk varme frem og tilbake. Men så ble det populært å hetse høyresiden. Og hvor kom hetsen fra? Jo, venstresiden. Jeg undret meg over denne utviklingen. Hvorfor ble høyresiden hårsåre? Et land jeg har høye tanker om er Ungarn og Orban. I Norge vil vel venstresiden kalle Ungarn et diktatur. Men sensur har de. Orban er klar på hvordan han vil at landet skal fremstå. Som kristen ikke minst. Han er klar på at det er enkelte folkeslag som er uønsket. Skal ikke nevne dem med navn. Poenget er at jeg finner det betimelig å ønske sensur. Når venstre-politikere har behov for oppmerksomhet er det nærliggende for venstresiden å hetse oss som befinner seg på høyresiden. F eks det å bli kalt rasist. Det spørres ikke hva som ligger bak rasistens argumenter. Ordet er så utvannet. At jeg synes at vi som faktisk er blitt rasister, vi skal innrømme det. Det er gode grunne til at vi er blitt rasister. Og det må politikerne akseptere. Det er dem som har skylda. Jeg ønsker sensur. Høyresiden må være kreative, vi må konfrontere venstresiden med samme mynt. Venstresiden er kunnskapsløse. Det må vi bruke mot dem. Ikke klage over at de provoserer oss. Da har de oppnådd det de ville. For gode argumenter har de aldri. Skulle ønske nordmenn ville slutte å se seg selv som ofre! Og sutre over at vi ikke har demokrati fører ikke noe med seg. Vi er vel alle innforstått at vi i Norge ikke lenger har demokrati. Så la oss heller innrømme at diktatur er en bedre løsning. Slutt å være ofre!