Den norske suveren, «øverste hersker» over landområdet «Norge» ble etablert 17 mai 1814(1)
Den økonomiske elite sikret seg tidlig fordeler gjennom etableringen av banker og næringsutvikling. Skoleverket ble etablert, drevet og styrt av suverenen. Stadig flere blitt ansatt hos suverenen. Mange er leverandører til suverenen. Andre igjen driver virksomhet, på nåde, konsesjon fra suverenen. Når vi blir gamle får vi pensjoner fra suverenen. Suverenen slipper alltid til i media.
Alt dette bidrar til almenn aksept og tildels tilbedelse av suverenen. Eneste forutsetning er folket hvert 4 år velger, blandt noen håndplukkede, hvem som skal sitte i en slags generalforsamling til suverenens organisasjonsapparat. Men er en suveren virkelig en god ting?
Hva er en suveren?
Vi møter våre vedmennesker i 3 mulige relasjoner:
-Som likeverdig. Det er slik vi lever det meste av livet i omgang med familie, venner og kollegaer.
-Som suveren. Det er slik tilsyn, tollere, politi mv møter publikum. De befaler. Borgeren adlyder.
-Som undersått. Det er slik du som borger møter byråkrater, , skatteetaten, politi osv. Du gjør det du får beskjed om (eller så..).
Alle menneskelige relasjoner kan således deles i to typer:
(1) Suveren -> undersått.
(2) Likeverdig <-> Likeverdig.
Forskjellen på den likeverdig relasjonen og suveren\undersått relasjonen er at i den likeverdige relasjonen respekterer i partene hverandres vilje, mens suverenen tvinger sin vilje på undersåtten.
Kjernen i «sivilisert opptreden» og avtaler er respekt for ens medmennesker. Høvelig opptreden privat og i forretningslivet er i alle former for samarbeid å komme til enighet eller gå hver til sitt. Slik livsførsel overlapper med det vi oppfatter som god moral og rettferdighet ( rettferd = fare rett = opptre rett ).
Det er gode grunner til dette. Samarbeid gir styrke. Men livet blir umulig om man blir utsatt for handlinger som skader. Den enkelte må derfor ha vetorett: Jeg vil ikke dette! Dette gjelder alle og alltid. De fleste forstår dette og lever samvittighetsfullt etter dette i sin omgang med andre.
Den motsatte opptreden, å tvinge sin vilje på andre med manipulasjon, trusler og vold er kjennetegnet på sosiopati(2), asosial opptreden. Sosiopaten ignorerer viljen til sine ofre.
Hva slags karakter har de som søker å bestyre en organisasjon som handler på tvers av almenn moraloppfatning? Vil ikke denne organisasjonen nødvendigvis tiltrekke seg nettopp sosiopater mens anstendige mennesker trekker unna med hånden på nesen? Med sosiopater som mannskap hvilket håp er det for demokratiet? Kan endestasjonen bli annet enn Epstein?
Vår forfatning, basert på ytringsfrihet og 3 statsmakter som skal kontrollere hverandre, er en implisitt anerkjennelse av suverenens ustabile, sosiopatiske essens.
Hva godt kan de komme ut av å etablere sosiopati storskala i et samfunn gjennom etableringen av en suveren? Da særlig på bakgrunn av erkjennelsen av betydningen, for alle, av høvelig menneskelig omgang?
Resultatet av suverenens virksomhet blir i tråd med dens essensielle natur
Om man holder giftslanger som husdyr pleier dem og lar dem krype rundt. Kan det tenkes annen utgang enn at du en dag blir bitt? Om man etablerer og dyrker en suveren: Kan det tenkes annen utgang enn at du ender som trell?
(1)https://lovoghelse.no/2026/05/15/min-17-mai-tale/
(2)https://illvit.no/mennesket/psykologi/slik-gjenkjenner-du-en-sosiopat
Vi i Lov og Helse verdsetter deres tilbakemeldinger og som dere vet er ytringsfriheten kompromissløs hos oss. Vi ønsker et rom der alle stemmer kan komme til uttrykk. Vi praktiserer ingen sensur, og vi ønsker å moderere minst mulig.
Samtidig ønsker vi å bevare et kommentarfelt som oppleves konstruktivt, relevant og respektfullt for dem som vil diskutere innholdet i artiklene. Når trådene blir fylt med innlegg som går langt utenfor temaet, eller domineres av én stemme over tid, så kan det gjøre det vanskeligere for andre å delta.
Vi oppfordrer derfor alle til:
– Å holde seg mest mulig til temaet i artikkelen
– Å stille spørsmål og komme med innspill som bygger videre på hverandres tanker
– Og å bidra til en god og åpen tone, hvor alle føler seg velkommen
Vi har stor takhøyde og rom for ulike perspektiver – det ønsker vi å beholde. Samtidig vil vi bidra til at samtalen blir meningsfull og relevant for flest mulig.
Takk for at du er med i samtalen – på en konstruktiv og inkluderende måte.
– Redaksjonen i Lov og Helse