Det medisinsk-industrielle korrupsjonskomplekset bak Lancet-studien – del 2

I del 1 gikk jeg kort gjennom organisasjonene som finansierte den famøse modelleringsstudien publisert i the Lancet, en studie som kunne glede oss alle med at Covid-19-vaksineringen hadde vært en braksuksess ved at den har reddet et stort antall liv. Som vist kom finansieringen av studien fra blant annet Bill & Melinda Gates Foundation og Gavi, the Vaccine Alliance, begge de reneste manifestasjoner av Det Medisinsk-industrielle korrupsjonskomplekset (MIKK).

Men finansieringen kom også fra Rhodes Trust, som jeg skal vie denne delen til. Men først en tilsynelatende avstikker.

Pilgrim Society

På starten av 1900-tallet skapte det aller øverste oligarkiet i Storbritannia et dels halvåpent, dels lukket og hemmelig nettverk av “klubber”, populært kalt the Round Table Movements. De mest kjente blant disse “klubbene” ble Royal Institute for International Affairs i London (RIIA), populært kalt Chatham House, dannet i 1920 og Council on Foreign Relations (CFR) i USA, dannet i 1921. CFR, som altså er et av de mektigste styreorganene i USA, er altså ikke bare privat, men også et “britisk” prosjekt. RIIA i London er på sin side særdeles dominerende for britiske myndigheters politikk, i særdeleshet utenrikspolitikk.

Et litt mindre kjent men langt mer mektig element av Round Table-nettverkene er Pilgrim Society. Dette ble dannet i Storbritannia i 1902 og den amerikanske fløyet i New York, året etter i 1903.

Et historisk bakteppe i denne tidsepoken rundt 1900 var at britenes streben etter verdensherredømme hadde begynt å skrante de siste tiårene av 1800-tallet, og ett av de viktigste geostrategiske mål for britene var å infiltrere og ta kontroll over USA. Pilgrim Society var trolig den viktigste organisasjonen i dette spesifikke henseendet i tillegg til å mer generelt være en global gigant innen forskjellige maktstrukturer.

Navnene som har vært med i Pilgrim Society siden dets oppstart berører alt av toppelite i Storbritannia og USA; det meste av Rockefeller-overhoder og Rothschilds, bankfamilier som Morgan, Baring, Hambro, Lazard, Astor, Loeb, Schiff, Warburg, globale politiske maktpersoner som Henry Kissinger og Zbigniew Brzezinski, og i tillegg britisk topp-adel som Harcourt, Kerr (Lord Lothian), Keswick, Kleinwort, Howard og Cecil-familien. Og veldig mange flere.

Den britiske kongefamilien er for øvrig patron for organisasjonen og deltar også jevnlig på møter.

I tillegg har et absurd høyt antall med media-størrelser fra USA og UK vært med fra første stund og frem til og med i dag.

Pilgrim Society’s kontroll over pressen

Et av oligarkiet i Pilgrim Societys viktigste prosjekter var å ta kontroll over pressen. Kontroll over verden betyr kontroll over pressen/informasjonsflyten. En milepæl i prosjektet med å ta kontroll over og korrumpere pressen, det som jeg i dag kaller konsernmedia, var en enorm konferanse og koordineringsprosjekt som startet 05. juni 1909; The Imperial Press Conference. Dette var et arrangement hvor ca 650 ledende pressefolk fra hele Det Britiske Imperium, og ikke minst USA, var invitert. Et for-seg-gjort konferansehefte ble utferdighet med forord skrevet av Archibald Philip Primrose, 5th Earl of Rosebery:

Lord Roseberys holdt også en åpningstale på konferansen. Hans kone var for øvrig Hannah Rothschild, enearving til den grenen av Rothschild-dynastiet og Storbritannias rikeste kvinne.

Hele gildet ble betalt av Burroughs Wellcome & Co (som i dag er Big Pharma-selskapet GlaxoSmithKline), grunnlagt i 1880, av Henry Wellcome. Henry Wellcome er som jeg nevnte i del 1 mannen som ga penger og navnet til John Arne Røttingens Wellcome Trust.

(Åpningsbanketten)

Konferansen ga utspring til the Empire Press Union, en blekksprut av medieorganer og mediepersoner i 49 land i Det Britiske Imperiet. Hvis du lurer på hvorfor konsernmedia kan være så gjennomkorrupt som de er i dag så ser du nok en betydelig del av grunnen her; det har vært et målrettet prosjekt fra den øverste vestlige/britiske elite i mer enn 115 år.

De påfølgende tiårene etter konferansen i 1909 ble brukt av dette nettverket til å korrumpere og ikke minst ta kontroll over amerikansk presse, hvor nettverkets forlengede arm og femtekolonist J. P. Morgan var svært sentral i dette.

Cecil Rhodes

Cecil Rhodes er en viktig historisk personlighet, og man kan klistre mange benevnelser på ham. Han var en industrialist og oligark, men kan også med god grunn kalles imperialist, rasist, elitist m.m. Han startet i diamantbransjen i 1871 med finansering fra Rothschild & Co. Han var sentral i britenes kolonialistiske herjinger i Afrika, spesielt Sør-Afrika, blant annen innen gull og diamanter.

Cecil Rhodes testamente sørget for opprettelse og finansiering av Rhodes Scholarship ved Oxford University, trolig verdens mest prestisjefylte globale skoleprogram og stipend. Dette er en av måtene de britiske og globale oligarkene indoktrinerer og ikke minst rekrutterer sine medløpere gjennom, spesielt i USA. En stort antall ledere på den politiske scene, ikke minst i USA, har vært gjennom Rhodes Scholarship, blant annet Bill Clinton for å bare nevne én.

Cecil Rhodes var blant sin tids viktigste britiske promotører for et britisk-ledet verdensherredømme, og han ga direkte uttrykk for sine visjoner i den anledning, hvor han også eksplisitt hadde jesuittenes organisering og metoder som forbilde. I en familiebiografi om William T. Stead, som var samarbeidspartner med og løpegutt under Rhodes, står for eks. følgende sitat fra Stead (s. 261):

Han (Cecil Rhodes) fortalte meg ting han ikke hadde fortalt til noen andre, bortsett fra til herr X (Nathan M. Rothschild)… det hele virker som en eventyrlig drøm… han utdypet så for meg hans ideer om å underbygge Imperiet med et brorskap (Pilgrim Society), 1902, som ville bli for Imperiet det samme som Jesuitt Ordenen var for Pave-makten.

Matt Ehret som har skrevet mye om britenes korrumpering av Canada, sier blant annet følgende om Cecil Rhodes og de andre ovennevnte temaer:

Da Cecil Rhodes’ Roundtable (grunnlagt i 1902) ble en pådriver for å utforme imperialistisk storslått strategi for å gjenerobre de tapte koloniene i Amerika og etablere en verdensføderasjon under City of London, var det Canada som inkuberte hundrevis av Rhodes Scholars mellom 1907 og 1952, som deretter infiltrerte USA.

Hvem startet så Pilgrim Society?

La oss se relativt kort på hvordan dette massive nettverket ble bygget opp og noen av navnene bak det fra dets fødsel av, og som du kanskje allerede har forstått var ovennevnte Cecil Rhodes svært sentral.

En av datidens rikeste og mektigste (kjente) bankpersonligheter, Nathan M. Rothschild, finansierte det meste av Cecil Rhodes virksomhet; det være seg Rhodes’ British South Africa Company og De Beers diamant-konglomerat, og spilte nøkkelrolle i Cecil Rhodes’ hemmelige samfunn Rhodes Secret Society (1891-1902), i tillegg til etableringen av allerede nevnte Rhodes Scholarship.

Cecil Rhodes som hadde tjent opp en enorm formue, både via plyndring i Afrika og finansiering av nevnte Rothschild, opprettet altså fondet Rhodes Trust, som vi kommer mer tilbake til. Han var selv patron for sine to protesjéer Lord Alfred Milner og William T. Stead, sistnevnte etter hvert en historisk prominent media-størrelse som kan sies å være stamfaren til dagens korrupte konsernpresses tabloide og løgnaktige virksomhet.

Elitestrukturene og pengeinteressene aktet/akter å styre verden via pressen, og de gjorde ikke en gang noen hemmelighet av det ved Stead’s åpent uttalte slagord “government by journalism”.

Lord Nathan M. Rothschild tok seg for øvrig også av Rhodes Trust etter at Rhodes døde i 1902.

Arbeidet med å danne Round Table-systemet ble finansiert av Rhodes Trust, men da Rhodes selv døde i 1902 ble det hans forlengede armer Milner og Stead m. fl. som førte prosjektene direkte videre. Milner hadde selv opprettet flere hemmelige grupper, som gikk inn i Round Table-nettverket, blant annet Milner’s Kindergarten og Milner Group (forlengelsen av Rhodes Secret Society sammen med Pilgrim Society).

Kort tid etter det første møtet på Carlton Hotel 11. juli 1902 ble General Lord Fredrick Roberts første president for Pilgrim Society. Journalist og politiker Sir Harry Brittain var også sentral i dannelsen av brorskapet/klubben disse ukene i juli 1902.

Det var altså dette nettverket til og rundt Rhodes, Rothschild, Harry Brittain, Milner og Stead (Round Table-nettverket) som i 1902 satte opp Pilgrim Society i London og i 1903 i New York.

Når jeg i del 1 sa at vi via Rhodes Trust kom til å ende opp med den øverste verdenshistorie handlet dette om at dette nettverket, foruten å være et målrettet prosjekt rettet mot infiltrering og ikke minst ødeleggelse av USA, også var nettverket som for eks. med viten og vilje skapte Første Verdenskrig. Denne groteske krigen var et omtrent 14 års langt prosjekt fra dette nettverket, som målrettet ble påbegynt omtrent i år 1900. Hvis du begynner å studere bakteppet for dette vil du trolig oppdage at det som fant sted fra 1900 og frem til 1914 er nøyaktig det samme som skjer nå i vår stødige ferd mot Tredje Verdenskrig, hvor de vestlige elitene har bestemt seg for storkrig mot Russland.

Det finnes et uttrykk som heter “historien gjentar seg”, og dette ordtaket er ment bokstavelig og ikke i overført betydning; mennesker er ikke i stand til å lære av historien. Dette med krig er egentlig ikke tema for denne gjennomgangen, men siden det er de samme strukturer som både starter kriger og står bak Big Pharma (eller styrer penge- og banksystemene) ender vi sannelig der likevel, uten at jeg skal gå videre inn på det.

Pilgrim Society-nettverket var for øvrig også bak opprettelsen av League of Nation, og har dominert hele vesten i det 20. og 21. århundret.

Rhodes Trust

Da har vi, ad en del omveier, kommet tilbake til Rhodes Trust igjen. Oppsummert fra alt det ovennevnte vet vi nå at Rhodes Trust stammer fra de mest innflytelsesrike personligheter innen et gigantisk elitenettverk fra Storbritannia med uttalt ambisjon om verdensherredømme.

Jeg har sett på det historiske konteksten for opprettelsen av fondet, men skal nå se kort på dagens styreleder, som er Sir John Bell. Sir Bell er i seg selv en forbløffende rundreise innen MIKK.

Han ble født i Alberta, Canada, og etter sin utdannelse ved University of Alberta gikk ferden videre til medisinstudier under (hva ellers enn) Rhodes Scholarship-stipendiat på Magdalen College, Oxford.

Han er for øvrig genetiker, et fagfelt som ble svært aktuelt når man rett før pandemien rakk å omdøpe gen- terapien som mRNA-sprøytene mot Covid-19 er til å kalles “vaksiner”.

I 1987 gikk Bell inn i (hva ellers enn) Wellcome Trust. Mellom 1998-2003 satt han i UK Medical Research Council (som jeg nevnte i del 1, og som også var bak finansiering av den nevnte vaksinestudien).

Bell satt i den vitenskapelige Big Pharma-giganten AstraZeneca i årene 1997-2000, og han har vært direktør i en annen Big Pharma-gigant, Roche, siden 2001.

I april 2020 ble Bell valgt inn i the Vaccine Taskforce, britiske myndigheters koordineringsorgan for å få rullet ut den skadelige/dødelige vaksinen omtrent 9 måneder senere. Men når du trodde det ikke gikk an å være mer infiltrert i MIKK:

He chairs the Global Health Scientific advisory board of the Bill & Melinda Gates Foundation“

Bell deltok for øvrig i møtet til den hemmelige elitegruppen Bilderberg i 2013, og i 2015 ble han hedret med Storkorset i The Order of the British Empire.

Jeg har i to deler nå vist litt av hvem som finansierte vaksinestudien som hevdet å vise at Covid-vaksinene var en braksuksess, og i tredje og siste del skal jeg se litt på enkeltpersonene som utførte studien.