Erna Solberg – kronisk antidemokratisk

Man bør jo ikke skrive artikler i affekt, men når vår autoritære og antidemokratiske tidligere statsminister som brøt Grunnloven og stengte ned landet med svært skadelige og ikke-virksomme tiltak uttaler seg, har jeg en tendens til å ende i en liten dose affekt. Og nå har hun vært på ferde igjen. Denne gangen er det ifm med endringene i smittevernloven som ble vedtatt torsdag 04. januar 2024. Dette vedtaket var nok bestemt på forhånd og all verdens folkelig motstand og faglige og juridiske innvendinger fra all verdens jussprofessorer ville aldri kunne endre på det dessverre. Avstemmingen og hele prosessen er i slike tilfeller en skinnprosess. Slik er det i “demokratiet” Norge.

Vi kunne torsdag 04. januar se følgende overskrift i VG:

Mulig dette burde forbigås i pinlig stillhet, men jeg klarer ikke å la være. Vi får i denne artikkelen enda en tilstandsrapport om hvordan det står til i norsk politikk i dag, og en del paralleller til den famøse saken i Rogaland Fylkesting som vi omtalte i to deler, her og her, er ganske lett å se.

Avisa VG redegjør i artikkelen sin nøkternt for at Norge under pandemien innførte meget inngripende tiltak, og at det i forslaget til endring i smittvernloven er foreslått at slike inngripende tiltak kan gå utenom Stortinget. VG beskriver det slik:

Nå vil regjeringen og Høyre endre smittevernloven, slik at en fremtidig regjering kan innføre slike tiltak uten å gå innom Stortinget.

Dette er en av de viktigste elementene i saken, og Erna Solberg presterer denne kommentaren:

– Konspirasjonsteorier kan være farlige dersom de får fotfeste. De kan føre til polarisering og mistillit. I ytterste konsekvens kan de true demokratiet, sier Erna Solberg i Stortinget.

Dette må vel komme ganske høyt opp på en eventuell liste over lavpannet uredelighet. Og hvem/hva som faktisk truer demokratiet kan man jo i så måte alltids diskutere. Lenger ned i artikkelen kommer dette fra Solberg:

– Det plasserer ansvaret i regjeringen, og ikke i Helsedirektoratet eller kommunen som i dag. Det gjør det mulig med mindre inngripende tiltak, hvor en blant annet kan teste seg ut av karantene. Og vi mener det er mer demokratisk å diskutere utforming av en hjemmel nå, enn når det er hastverk, sier hun.

Hva i alle dager er det Solberg prater om her?! At dette forslaget skulle gjøre det mulig med “mindre inngripende tiltak hvor man kan teste seg ut av karantene” må være en av de mest forvirrete uttalelsen som har kommet på lenge. Som om det nye forslaget er en gave til det norske folk, fordi det gamle lovverket gjør at myndighetene bare må gjøre inngripende tiltak, og at det gamle lovverket dessverre ikke gir mulighet til å slippe folk ut av karantene. Men det nye lovverket/forslaget gjør at man kan heldigvis kan teste seg ut av karantene. Milde himmel!

Saher Aydar fra partiet Rødt hadde for øvrig også en interessant kommentar om WHO, og dette viser vel hvorfor norske politikere generelt er hjelpeløse i de fleste sammenhenger når det gjelder å forstå verden og ta vare på Norge:

– Det er ingen her på Stortinget som tror, og det tror ikke Rødt heller, at dette forslaget flytter makt til WHO. Vi skal ikke ta lett på de reelle innvendingene som kommer i denne saken – det har ingenting med det Solberg tok avstand fra.

Denne kommentaren kan jo være ren tom retorikk fra Aydar, noe som viser at hun i så fall er livredd for å gå utenfor det bittelille trange meningsrommet man har lov å operere innenfor i Norge i dag. Eller det kan være at hun faktisk mener det hun her sier, eventuelt at det i verste fall til og med er korrekt det hun sier; at ingen på Stortinget tror at det er en reell problemstilling at WHO er i ferd med å få mer innflytelse/makt over Norge. Hvis ingen på Stortinget faktisk er i stand til å se at problemstillingen er reell er det jo ganske forklarende mtp hvorfor vi er i store problemer i disse dager, på mange felt.

Så, Alfred Bjørlo fra Venstre. Han har gått hardt ut mot den foreslåtte endringen i smittevernloven, og skal ha all ros for det, men heller ikke han klarer helt å unngå å plaske uti en slags retorisk eller intellektuell gjørmedam ala Rogaland Fylkesting:

– Vi er mot forslaget. Men vi tror ikke dette er del av en verdensomfattende konspirasjon for at Ap, Sp og Høyre vil at WHO skal overta styringen av Norge.

Er det slik at så lenge man er politiker i Norge, eller generelt uttaler seg offentlig så bare må man hoppe ut i en “gjørmedam av tåpeligheter” for å få lov til å slippe til? Er det et offisielt krav i dagens offisielle og politiske Norge å uttale seg med tåpeligheter?

Denne saken, med WHO-prosjektene (pandemitraktaten og endringene i IHR 2005) samt den parallelle endringen i den norske smittevernloven handler altså ikke om at det “…er del av en verdensomfattende konspirasjon for at Ap, Sp og Høyre vil at WHO skal overta styringen av Norge“. Ingen mener at de norske partiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre i hemmelighet og helt konkret, bevisst og som et offisielt parti samarbeider i en verdensomspennende konspirasjon med WHO. Ingen i WHO vet trolig en gang navnet på noen i Senterpartiet (og de i Senterpartiet med noen få unntak vet trolig ikke navnet på noen i WHO heller, de gjør bare det be har fått beskjed om i denne saken). Så ingen mener akkurat dette, og hvis det faktisk er en eller annen som mener akkurat dette er dette helt irrelevant for å diskutere denne saken.

Men derimot er det faktisk slik at hvis det er på vei inn et lovverk i Norge som er problematisk, og det samme faktisk skjer parallelt i en del andre land i denne stund, og det i tillegg er på vei inn et lovverk og en traktat i WHO som har en rekke problematiske sider; ja da er det altså noe verdensomfattende som foregår. For WHO er nemlig en organisasjon som omtrent hele verden er medlem av, altså en verdensomfattende organisasjon. Noe som gjør kommentaren til Bjørlo ekstra idiotisk.

Hovedpoenget med min noe krasse kritikk er altså at man kan fint (og bør) snakke om disse viktige tingene på en saklig måte uten å lire av seg alle slags tåpeligheter. At Erna Solberg har vanskelig for det er kanskje ikke en overraskelse, men det hadde vært deilig befriende (og positivt overraskende) om andre norske politikere av og til kunne klare å unngå slik utsagn om slike særdeles viktige saker.