Det har versert påstander om at Norge nå (i 2023/2024) har vedtatt tvangsvaksinering og at dette nå er bakt inn i smittevernloven. Da vi er av den oppfatning at dette ikke stemmer helt, har vi fått en jurist vi samarbeider med til å gi en gjennomgang av tvangsvaksinering utfra smittevernloven.
Jeg (Terje) som skriver dette er ikke et øyeblikk i tvil om at norske myndigheter ønsker å innføre forskjellige former for vaksinetvang og at de jobber i det stille og med små steg om gangen for å etter hvert implementere en slik praksis. Alle skruer strammes til i Norge, på alle felt, men ofte såpass lite om gangen at det nesten ikke merkes (“boiling the frog”), og dette gjelder naturligvis også vaksinering.
Samtidig er det ekstremt viktig at vi som retter kritikk mot det som foregår i Norge er så presise som overhodet mulig.
Om tvangsvaksinering og smittevernloven
Av ekstern
På blant annet document.no den 03.09.2024 kunne vi lese at;
Norge ser bortifra etiske retningslinjer og innfører tvungen vaksinering og medisinering ved en eventuell ny pandemi, etter votering i Stortinget i desember i fjor. Den oppdaterte smittevernsloven åpner nå for en rekke sanksjoner overfor dem som ikke følger myndighetenes påbud for å «motvirke et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom,» i følge lovdata.no. Endringene er innført i all stillhet.
Det er Derimot.no som meddeler dette på sine nettsider. Debatten 0m vaksinepass og forskjellsbehandling av uvaksinerte viste oss hvor landet ligger – en stor del av befolkningen ser ingen problemer med å dele folk etter medisinsk status, og frarøve dem som ønsker å takke nei til medisinske inngrep de friheter som de vaksinerte kan nyte godt av. Tilmed godt ute på høyresiden finnes det slike autoritære krefter, for eksempel skrev Sanna Saarromaa at uvaksinerte var «kremidioter som hadde fortjent å stå i gapestokk på alle offentlige torg her i landet i hele januar, påfulgt av lett, men likevel passe smertefull, juling». Morten Kinander skrev i VG at de uvaksinerte holdt de vaksinerte som «gisler.»
Dette er et rykte som har spredt seg, som innebærer noe upresishet. Vi vil derfor nå gå i gjennom bestemmelsens historikk, når den ble innført og hvilke endringer som har foregått fra bestemmelsen først kom og fram til i dag.
Nyheten over kan bidra til unødig skremsel, av den enkle grunn at bestemmelsen både har eksistert slik som den nå fremstår i lang tid og helt fra opprettelsen av smittevernloven den 5. august 1994, med små endringer og justeringer. Vi kan dermed avfeie påstandene i det første avsnittet over.
La oss ta for oss bestemmelsen og dens historikk ut fra Lovdata.no, som bør kunne anses for en troverdig kilde da rettsanvendere selv bruker den. Ordlyden det refereres til i det første avsnittet over var opprinnelig ifølge Lovdata som følger (vi legger bilder av alle versjonene i sin helhet under artikkelen);
Lov om vern mot smittsomme sykdommer Smittevernloven] av 5. august 1994, § 3-8 andre ledd:
«Når det er avgjørende for å motvirke et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom, kan departementet i forskrift fastsette at befolkningen eller deler av den skal ha plikt til å la seg vaksinere.»
Ordlyden var som dere kan se eksakt den samme som det henvises til som «den oppdaterte smittevernloven» hvor «endringene ble innført i all stillhet».
Ordlyden var tilsvarende den 1. januar 2002, 1. januar 2012 1. januar 2016 og 1. januar 2024. Vi mener det er skadelig å komme med påstander som ikke medfører riktighet, blant annet fordi det kan svekke troverdigheten til alternative medier som i dette tilfellet har avgitt dem.
Bestemmelsen i smittevernloven § 3-8 har altså vært der før Covid-19 og siden 90-tallet. Det er utførlig drøftet i NOU 1990:2 Lov om vern mot smittsomme sykdommer. Så hvorfor har ikke myndighetene benyttet den, lurer du kanskje på. Svaret kan kanskje ligge i det som skjedde i Østerrike, hvor de faktisk annonserte en slik vaksineplikt, fra den 1. februar 2022. Folk fikk dermed mulighet til å møte opp og vaksinere seg frivillig, før plikten inntrådte.
Etter hvert som tidspunktet nærmet seg, så begynte tilsynelatende de styrende å få litt kalde føtter. Den ansvarlige for det hele forsøkte seg derfor med en erklæring om at eventuelle bivirkninger ville legene som satte vaksinen kunne holdes ansvarlig for. Dette ga selvsagt ingen mening, for disse legene ble på en måte tvunget av de ansvarlige for det hele til å sette vaksiner, ellers ville de kunne miste sin lisens og bli satt utenfor yrkesutøvelsen av sitt yrke. Når da datoen nærmet seg ytterligere, fikk de ansvarlige politikere det plutselig travelt med å avblåse det hele. Det skyldes selvfølgelig en redsel hos dem selv, for å bli ansett ansvarlig for hele dette scenarioet. Riktig nok har Nürnbergkoden blitt forsøkt dysset ned og nærmet fjernet eller hysjet bort. Dette var ifølge Helsinkideklarasjonen som følger opp Nürnbergkodeksen bare en «nød» behandling, som dermed kunne omgå selve kodeksen:
Veien er likevel trolig lang til at myndighetene tør å iverksette en såkalt tvangsvaksinering, med eventuell straff for de som ikke adlyder. Fordi det vil innebære at de stiller seg direkte som de ansvarlige overfor de pårørende, for det som de eventuelle vaksiner måtte medføre overfor de pålagte;
Slik gikk det altså med den planlagte obligatoriske koronavaksineringen i Østerrike, oversatt fra følgende artikkel; Coronavirus: Impfpflicht wird abgeschafft – news.ORF.at:
[ORF er ifølge Wikipedia Österreichischer Rundfunk (ORF) Østerrikes offentlige allmennkringkaster for radio og fjernsyn, grunnlagt i 1955. ORF er den største medieleverandøren i Østerrike og har hovedkontor i Wien ORF – Wikipedia]
Obligatorisk vaksinasjon avskaffes
Det ble kunngjort i november året før, i februar trådte det i kraft uten sanksjoner, i mars ble det suspendert og nå er obligatorisk vaksinasjon i Østerrike historie: Helseminister Johannes Rauch (De grønne) og ÖVP-klubbformann August Wöginger kunngjorde avgjørelsen torsdag. Med de rådende omikronvariantene har reglene endret seg, sa Rauch. Men det handler også om å fylle ut sosiale kløfter og «leve» en ny måte å håndtere viruset på.
De østeriske legene protesterte også, flere ganger mot den planlagte obligatoriske vaksineringen. Her kan vi lese som en slags faktasjekk fra presidenten i den østeriske legeforeningen, at ingen leger ville bli tiltalt for å signere på et brev som protesterte mot den planlagte obligatoriske vaksineringen;
Offener Brief von Ärzten gegen Impfpflicht: Ärztekammer prüft – news.ORF.at.
Oppsummert vil vi si at utgangspunktet er at helsehjelp er frivillig, det er krav om hjemmel for å yte helsehjelp. Hovedhjemmelen er etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1 samtykke. En måte å samtykke på er ved å gjennom sin handlemåte møte opp på vaksinesenteret. Da har man samtykket til å gjennomføre «behandlingen» ref. teksten til Helsinkideklarasjonen over.
Vi har nå sett litt på hvordan det har seg i forhold til tvang med rundt vaksineringen. Hvordan man kan forholde seg rent juridisk overfor vaksineringer, kommer vi tilbake til i en senere artikkel.
I mellomtiden anbefales det å søke opp, oversette og sette seg inn i den absurde tiden i Østerrike rundt den planlagte obligatoriske vaksineringen:
Verhandlungen: Details zu Impfpflicht auf dem runden Tisch – news.ORF.at
Her er de historiske utgavene av smittevernloven § 3-8 https://lovdata.no/lov/1994-08-05-55/§3-8, fra Lovdata:
1994:
2002:
2012:
2016:
Fint. Dette er en viktig avklaring.
Takk for info! Ikke greit å bli unødig skremt!!